Bilde 1 Clipart
Dette er et tema som flere av Birgit sine forelesninger har vert innom. I forelesningen om "skolen som sosialiserings arena" kommer hun innpå disiplinproblemer og bråk i skolen og spørsmålet blir reist: Er det foreldrenes skyld? I pedagogikktimene har vi også snakket om hvordan skilsmisse situasjoner, rus i hjemmet og lignende spiller inn på barnet. Samarbeid med hjemmet og lekse oppfølging, er også noe en som lærer ikke kommer utenom. Med andre ord tror jeg dette fokuset er svært relevant for vårt pensum. Jeg har møtt en del mennesker som jeg vet kunne fått et annet liv, om deres hjem hadde vert annerledes. Kjenner for eksempel en som droppet ut av skolen pga atferdsproblem. Han er en begavet person, men vokste opp med en alkoholiker til far og er nå alkoholiker selv.. Som tre barnas far må jeg også si at dette temaet interesserer meg fordi jeg ønsker at mine barn skal få et best mulig utgangspunkt i livet. Jeg tror hjemmet spiller en stor rolle både i forhold til skole og ellers i livet. Det kunne vert sagt mye om hva som kan skje, og hva som skjer i hjem der barna ikke får den støtten de trenger, men jeg har valgt å sette fokus på det positive i forhold til hjem og barn. Hva betyr hjemmet for elevers læring? Foreldrenettet.no har en god artikkel som tar opp akkurat dette temaet: her står blant annet følgende:
Hjemmets betydning for elevers læring
Ut fra gjeldende lov- og regelverk har foreldrene hovedansvaret for sine barns opplæring. Skolen skal hjelpe foreldrene med å realisere denne oppgaven. Dette forutsetter at hjem og skole må ha et nært samarbeid om hvordan denne oppgaven skal skjøttes. Mye tyder på at et positivt og gjensidig samarbeid mellom hjem og skole vil være av stor betydning for at barn og unge skal få realisert sine evner, anlegg og interesser på en god måte. Dette skriver professor Asbjørn Birkemo i sin rapport "Læringsmiljø og utvikling". (Foreldreutvalget for grunnskolen, 2007)
Bilde 2 Clipart
Hjemmet viktigere for kunnskapstilegnelse enn skolen
Foreldrenes forventning og verdsetting
En rekke studier har også gått nærmere inn på hvilke forhold i hjemmet som bidrar til god faglig utvikling hos elevene. En gruppe faktorer som synes å være av betydning i denne sammenheng er de verdier som formidles fra foreldrenes side, de forventninger som stilles til barnet og de aktiviteter barnet engasjerer seg i som følge av de forventninger som dominerer i hjemmemiljøet. Dersom foreldrene verdsetter godt arbeid fra elevens side og signaliserer at de setter pris på hans anstrengelser, vil de bidra til bedre læringsresultater. (Foreldreutvalget for grunnskolen, 2007)
Bilde 3 Clipart
Foreldrenes engasjement og involvering
En annen gruppe faktorer består i at foreldrene involverer seg med barnet og støtter og veileder det i forbindelse med faglig arbeid. Foreldre som engasjerer seg i samtale med barnet, som viser interesse for hva det holder på med og som oppmuntrer barnet i dets bestrebelser for å mestre de oppgaver det arbeider med, vil også bidra til god læring. (Foreldreutvalget for grunnskolen, 2007)
Unge som er mye hjemme eller mye blant venner
Noe annet som også kom frem som en del av disse studiene var at unge kunne deles i to grupper: De som var orientert mot hjemmet, brukte mye av fritiden sammen med foreldrene og deltok i mange aktiviteter sammen med foreldrene. De viste bra arbeidsinnsats på skolen, var lite borte fra skolen og hadde gode faglige prestasjoner. Den andre gruppen var mer orientert mot jevnaldrende, brukte mer tid sammen med venner og deltok i flere aktiviteter sammen med jevnaldrende. De unge i denne gruppen viste mindre innsats med skolearbeidet, var mer borte fra skolen og viste svakere faglige prestasjoner. I denne gruppen var det imidlertid en viss tendens til utvikling av bedre sosiale ferdigheter over tid enn i den første gruppen. Interessant?
Som vi ser er hjemmet svært viktig for barns læring og utvikling, ja viktigere enn skolen. Det er bra at foreldre er engasjert i og involverer seg i barna. Men et spørsmål som dukker opp er: når og hvor mye bør barnet stimuleres på småbarns stadium?
Spedbarn
Når det gjelder spedbarn så mente man før at spedbarn Var et fullstendig passivt vesen som ennå ikke var i stand til å oppfatte ting og mennesker i sine omgivelser. Faktum er at derimot at nyfødte straks begynner å undersøke sine omgivelser og aktivt. Det betyr at spedbarn bør få interessante omgivelser og stimuleres.(Mönks, 2008)
I de første leveårene legges grunnlaget for en god intellektuell, sosial og personlig utvikling. Denne utviklingen blir i høy grad preget av de umiddelbare omgivelser. Barn som vokser opp i lite stimulerende omgivelser, er i fire eller femårsalderen ofte satt tilbake i utvikling i forhold til jevnaldrende og vil neppe eller bare med store anstrengelser kunne innhente det forsømte. Stimulering eller støtte betraktes som selve motoren i utviklingen.(Mönks, 2008 s. 57)
Lære en treåring bokstaver og tall?
Barn er vitebegjærlige, hvor mange har ikke hørt foreldre som sier til barna: "ti still, du maser jo hele tiden!" De oppfatter barnas spørsmål som irriterende. Andre igjen sier at "du må ikke lære barna for mye, da vil de kjede seg på skolen" noe som kan være sant, men absolutt ikke en god grunn for å holde tilbake kunnskap! Da mener jeg at en heller bør be læreren gi eleven tilpasset opplæring! Når en treåring ber om å få lære bokstavene og tallene, blir mange foreldre og førskolelærere usikre.
Mange "fagfolk" fraråder foreldre å begynne med den slags og hevder at det er å imøtekomme barnets ønske vil føre til overstimulering. Bortsett fra at vi også her vil gjenta at kalenderalderen ikke egner seg som rettesnor, må vi slå fast at et slikt "råd" er tatt elt ut av luften. (Mönks, 2008. s 58)
Riktig stimuli / overstimulering
I boken "begavede barn" (Mönks, 2008. s 58) står det at riktig stimuli er når barnet får stimulering og støtte ved hjelp av gode og tilgjengelige midler i forhold til barnets interesse. Det er også viktig at barnet får velge selv og av og til ikke gjøre noe som helst. Overstimulering er når foreldrene gir barnet et uoverkommelig og nærmest kaotisk tilbud av støttemateriell, eller barnet ikke får bestemme hva det helst vil gjøre. Et annet eksempel kan være når foreldrene har ambisjoner på barnas vegne og prøver for eksempel å få det til å lese i barnehage alder, selv om barnet ikke viser interesse for det. Eller for eksempel å påvirke barnet til å bli musiker eller idretts utøver uten at barnet er motivert for det. Begge disse eksemplene viser feil holdninger fra foreldrene.
Et annet eksempel er foreldre som mener at alt handler om å prestere. For syvåringen Fritz er sykkelturen søndag ettermiddag for eksempel ingen avslappende fornøyelse, men et bevis på prestasjon. Når de kommer hjem sier faren: "En flott prestasjon, Fritz. I dag har vi tilbakelagt nesten 15 kilometer!" En annen og mer passende bemerkning kunne være: "Så deilig og oppkvikkende det var å sykle gjennom skogen denne herlige solskinnsdagen"! (Mönks, 2008. s 60)
Bilde 4 Clipart
For å konkludere så må jeg si at hemmet som nevnt har både ansvaret for og den største påvirkningen når det gjelder barnets læring. Den beste måten å følge opp dette ansvaret er å ha et godt stabilt hjem, og å være engasjert i barnet og gi gode rammer der barnets interesser blir stimulert. Som foreldre bør vi ikke la hva som er "vanlig" begrense barnas læring om interessen er der, vi bør heller ikke påtvinge barnet unødvendig læring som det ikke er motivert for. Et sunt avslappet og tilpasset læringsmiljø er bra for barnet.
Revidert 4.12.kl 23.50.................................................................................................................................
Har formatert teksten , men får ikke til å få samme bokstav størrelse over alt...
Referanser
Foreldreutvalget for grunnskolen. (2007). Hjemmets betydning for elevers læring. Retrieved 2.11, 2008, from http://www.fug.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24698
Mönks, F. J. (2008). In Ypenburg I. H. (Ed.), Begavede barn: En veiledning for foreldre og pedagoger. Oslo: Abstrakt.
