Bilde 1 Clipart
Innledning
I boken "Kan de ikke bare ta seg sammen" står det at 3-5 pr hundre oppfyller kriteriene til diagnosen ADHD. (Rønhovde, 2004 s 18) Dette viser at vi som lærere nesten er garantert å få elever som har denne diagnosen. Da jeg i tillegg har en kamerat som har diagnosen ADHD, og jeg også nylig fant ut at denne diagnosen til tider blir brukt om svært intelligente barn, så fikk jeg lyst til å skrive dette innlegget. Jeg vil med dette innlegget belyse noen sider ved ADHD. Den ene er at selve innholdet i begrepet er omdiskutert, og det andre er at svært intelligente barn til tider får Diagnosen ADHD da de har noen av de samme symptomene. Håper denne bloggen kan belyse temaet på en slik måte at vi får et mer nyansert syn på de barna som har ADHD symptomer.
Omdiskutert definisjon og behandling
Først vil jeg vise til en artikkel der det kommer fram at noen mener at sykdommen ikke er organisk eller et resultat av en hjerne feil, men at diagnosen kan være et resultat av en samlebetegnelse for mange forskjelligartede problemer, knyttet til barns utvikling og oppvekstsforhold.
Artikkel:
Åpen debatt om ADHD er viktig (Olsvold A, Løkke P A, & Idås E, 2006)
Pål Zeiner og Terje Sagvolden presenterer ensidig helseinformasjon i sitt innlegg 28. februar, Fakta om ADHD. Deres innlegg undergraver en åpen debatt om et viktig og sammensatt problem.
Deres helseinformasjon er ikke bare forenklende, den er også egnet til å skremme. Påstander om at ubehandlet ADHD øker risikoen for kriminalitet og rusmisbruk, kan tvinge foreldre til å godta medisinering av sitt barn.
Symptomene på ADHD kan være uttrykk for en rekke forskjellige livsproblemer. Det eksisterer i dag ingen tester som kan identifisere ADHD som en spesifikk organisk lidelse. Siden tester ikke finnes, blir utfordringen å utelukke at barnets problemer ikke skyldes relasjonskonflikter, følelsesmessige traumer eller naturlig variasjon. Det er ennå ikke utviklet klare differensieringskriterier som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Vi er forundret over at ADHD fremstilles som en lett påviselig lidelse.
Pål Zeiner og Terje Sagvolden forveksler hypotese med fakta. Det har vist seg umulig å fastslå ADHD som en hjerneorganisk forstyrrelse, selv ved hjelp av den mest avanserte teknologi. I tilegg underslås at den medikamentelle behandlingen kan føre til endringer i sentralnervesystemets funksjon og struktur. Den enorme kompleksiteten som kjennetegner forholdet mellom våre gener, hjerne, følelser og adferd, har man foreløpig kun grove kunnskaper om.
Behandling
Ritalin har effekt på kjernesymptomene ved ADHD, men virkningen avtar over tid. Man finner ikke en tilsvarende effekt på skoleprestasjoner og sosiale ferdigheter. Derimot kan andre behandlingstiltak som Parent Management Training (PMT), familieterapi, spesialskoler og individualterapi gi gode og varige resultater.
En anerkjent amerikansk behandlingsstudie rapporterte at 64 prosent av barna har bivirkninger. En norsk studie viser at mange leger ikke spør om bivirkninger. Det å føle seg trist, ha dårlig matlyst, vondt i maven og sove dårlig er ikke trivielle bivirkninger for barna det gjelder. I tillegg trenger mange sovemedisin.
Ensidig fokus
ADHD er, slik vi ser det, en samlebetegnelse for mange forskjelligartede problemer knyttet til barns utvikling og oppvekstsforhold. Vi er bekymret for at Zeiner og Sagvoldens ensidige fokus på en biomedisinsk forklaringsmodell kan føre til en standardisering der barna ikke blir sett og hørt med åpenhet og undring. Vi er også bekymret for at helsemyndighetene i sin iver etter å effektivisere behandlingstilbudet til barn, aksepterer denne forklaringen fordi den gir de enkleste, raskeste og billigste løsningene.
Bilde 2 Clipart
Passienthåndboken kommer følgende med en definisjon på ADHD:
ADHD - en oversikt
Hva er ADHD?
Forkortelsen ADHD, er en oversettelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene, og som noen ganger varer til barnet blir voksen. "Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker, klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet, de klarer ikke å holde seg i ro, de klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. barn og unge voksne med ADHD, kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og dårlige prestasjoner på skolen eller i arbeid.
Andre navn på ADHD, er Hyperinestetisk forstyrrelser, hyperaktivitet og MBD (minimal brain dysfunction). I dag brukes betegnelsen ADHD, stadig oftere fordi begrepet beskriver ganske godt hva det dreier seg om.
Hvordan stilles diagnosen?
Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter nå har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst 6 måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker,viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.
Hva er behandlingen?
Hva som er den beste behandlingen av ADHD, diskuteres også. I Norge er det rimelig enighet om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
Medikamentell behandling gis dersom diagnosen stilles etter grundig utredning. Behandlingen er rettet mot hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Bedring av disse symptomene kan også virke gunstig på andre atferdsvansker. For tiden er psykostimulerende medisiner som Ritalin® og Concerta® de mest brukte medisinene. Psykostimulerende medisiner kan lindre mange symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden.
Hva er prognosen?
Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn med ADHD, sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. De kan også ha sosiale vanskeligheter som kan vare ved til de blir voksne. Den gode nyheten er at om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres dramatisk. (Pasienthåndboka, 2007)
Hjelp til barnet
Som vi ser kan barn med disse symptomene ikke bli friske ved hjelp av medisinering, men det kan lindre dempe symptomene. Det er enighet i Norge om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
Hva med de barna som har disse symptomene uten å ha ADHD, men som enten har sent for å lære, tilpassningsvansker eller er høyt intelligente? Jeg vil her fokusere på de barna som er høyt intelligente.
Intelligente barn med ADHD symptomerEr dette et relevant problem?
Professor Martin Ystenes skriver følgende i Aftenposten om intelligente barn i Norge:
Mange barn med høy intelligens lider i skolen. Norsk skole har ikke kompetanse for å ta vare på slike barn, ei heller vet de hva problemene består i.
Selvfølgelig er det forskjell på skolene. Noen foreldre finner full forståelse og kan til og med oppleve at noe blir gjort. Andre får høre at "Selvfølgelig skal vi hjelpe - har dere noe forslag?". Men den vanligste reaksjonen er dessverre at "han klarer seg" hvis det går bra eller fornekting og diagnoser hvis det ikke går bra. Barnet blir påstemplet Aspergers syndrom og ADHD, og når ingen av disse antakelsene blir bekreftet legger man skylden på barnets manglende sosial kompetanse.
For slike barn er langt fra enkle å ha med å gjøre. De er fullstendig ute av fase med sine jevnaldrede, og de bryter stadig med lærerens forventninger. De kan ha en meget sterk vilje, og noen har ekstremt høye aktivitetsnivå og kommunikasjonsbehov. Mentalt er de som 9-åringer i første klasse eller tenåringer blant 9-åringer, og samtidig kan deres annerledeshet gjøre dem til den mest sårbare i sin klasse. Noen er intense personligheter som er mentalt og fysisk utmattende både for foreldre, lærere og medelever.
Når kunnskapen er fraværende og fordommene sterke, tyr man gjerne til enkle løsninger: De intelligente barna defineres som problembarn, og intelligensen betraktes som selve problemet eller avises. Resultatet kan bli at eleven tilpasser seg og blir usynlig, uinteressert og faglig hengende etter. Dermed får den uforstandige lærer bekreftet sin fornektelse av at barnets evner, og mange barn aksepterer fornektelsen i håp om å bli som de andre. Jeg har fått lange brev fra fortvilte og maktesløse foreldre som har opplevd akkurat dette. (Martin Ystenes Professor, dr.ing, 2005)
(Retalin) ADHD medisins virkning på intelligente barn med ADHD symptomer
Ole Kyed skriver følgende i boken "De intelligente børn":
Barn med høyt intelligentnivå, som beskrives som rastløse, impulsive og kanskje dagdrømmende, kan fremvise vanskeligheter som gjør at de vil bli karakterisert som ADD/ADHD barn. I dagligtalen oftest omtalt som barn med DAMP aktige symptomer. Det er ikke lett umiddelbart å differensiere mellom et alminnelig intelligent og energifylt og urolig barn og et barn med høy intelligens, som har ADHD - vanskeligheter. Man kan allikevel konstatere at medisin i form av Retalin (ikke under noen omstendigheter) vil virke på det intelligente barn, men til gjengjeld vil det ha god effekt på et barn med ADHD nevrologiske berettigede vanskeligheter. (Kyed, c2007 s 174)
Behov for å få bekreftet sine sterke sider
Hvor det oppmerksomhets forstyrrede og hyperaktive barnet vil ha vanskeligheter i alle livets sammenhenger, så vil intelligente barn være mer fokuserte og målrettet i de aktiviteter som interesserer dem. De kan konsentrere seg intenst over lengre perioder.
For å hjelpe disse barna til å utvikle deres potensial er det en nødvendighet å anerkjenne deres potensielle styrker og sikre at de får komme til utfoldelse.
Mye undervisning i dag er organisert ut ifra at de profesjonelle har større fokus på minimering av barnets vanskeligheter enn på utviklingen av dets styrker. En endret grunnholdning med fokus på styrkesider, interesser og motivasjon kan i seg selv minke omfanget av vanskelighetene.(Kyed, c2007 s 175 - 176)
Intelligente barn med oppmerksomhetsforstyrrelse
Barn med høy intelligens, som har oppmerksomhetsforstyrrelser, kan utvikle en høy moral med stor empati og medfølelse, som kan komme til uttrykk i deres omsorg for andre som ikke har det godt eller lider. De vil gjerne være med og finne løsninger som kan lindre. Barn som har en høyt utviklet moralsk grunnholdning, kan på grunn av deres nevrologisk betingede vanskeligheter ha vanskelig for å omsette tanker til målrettet handling og praksis i hverdagssituasjoner. De opplever lett frustrasjoner og blir lett ulykkelige.(Kyed, c2007 s 176)
Bilde 3 Clipart
Historie
Henriks mor forteller: Henrik er selv flink til å utrykke hva han har behov for. For eksempel faglig stimulanse, og han har vanskelig for å forstå at hans behov ikke kan bli dekket. Hvis han i lengre perioder er uten faglig stimulans, blir Han stresset, irritabel og oppfarende, og han får en underlig adferd, han løper rundt og svinger med armene og snakker med seg selv. Han gråter og roper, dersom han har sølt litt melk ved kveldsmaten. I perioder med utfordringer, venner osv er han rolig, tålmodig og glad.(Kyed, c2007 s 185 - 186) Da hans søster var syk og foreldrene ikke hadde tid til å gi ham oppmerksomhet fikk han en lignende oppførsel, men da han ble stimulert med museums besøk, kameratbesøk osv ble han rolig og sluttet med å skrike og gråte. (Kyed, c2007 s 176)
Om intelligente barn
Professor Ystenes skriver følgende som noen av kriteriene på intelligente barn:
15) Husk at barnet kan ha andre problemer. Vanlige diagnoser for slike barn er ADHD, Aspergers syndrom og Borderline personlighetsforstyrrelse, for noen barn har man endog hatt mistanke om syns- eller hørselsskader. Disse diagnosene kan være en feiltolking av symptomene for høy IQ, men de kan også være riktige. Lese- og skrivevansker kan være en konsekvens av en mistilpasning mellom den mentale og fysiske utviklingen, men det kan også skyldes dysleksi. Andre kan ha helt andre problemer. I slike tilfeller hjelper det å sortere ut hva som skyldes IQen og hva som skyldes andre forhold. Det er dessverre en erfaring at ikke alle psykologer er like kompetente her.
6) Mange evnerike barn er "high energy"-barn, "hyperaktive", uoppmerksomme og vanvittig glemske, men ikke typisk ADHD. De kan være utmattende strevsomme, men blir verdens deiligste unger hvis de får utfordringer. Sørg for at barnet får utløp for energien. Ta det ut på turer. Sørg for at det blir kjent i naturmiljøet rundt hjemmet, slik at det tidlig begynner å utforske det på egen hånd. Mange er uventet utholdende, både fysisk og mentalt, og kan bli med på turer som er mye lenger enn du i din villeste fantasi trodde var mulig, særlig i nye og spennende omgivelser. Vi har gått nesten 10 km i Berlin sentrum og 900 meter oppover et fjell med barn på 3 år. Idrett kan hjelpe mange, men langt fra alle har talent. For noen vil individuelle utholdenhetsidretter være det riktige: Langrenn, løping, svømming, sykling. Ensformig trening kan være verdifull tenketid. Kanskje må man akseptere at barnet får en større frihet, selv om det medfører et noe høyere risikonivå. (Ystenes M. Professor, dr.ing og Ystenes B. Førsteamanuensis / Ass. Professor. 2008)
Bilde 4 Clipart
Håper dette blogg innlegget var lærerikt i forhold til hva symptomene for ADHD kan være.
Jeg synes i hvert fall at det er en viktig side ved denne diagnosen, som det er bra å være obs i forhold til.
Referanser
( Olsvold A, Løkke P A, & Idås E, 2006). Åpen debatt om ADHD er viktig. Lest 23.10, 2008, fra
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1242126.eceKyed, O. (c2007). De intelligente børn: Børn med særlige forudsætninger. [København]: Aschehoug.
Ystenes M. Professor, dr.ing og Ystenes B. Førsteamanuensis / Ass. professor (2008). Barn i nød, hjelp. Lest 24.10, 2008, fra
http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/hjelp/Martin Ystenes Professor, dr.ing. (2005). Også Norge trenger en skole for særlig intelligente barn. Lest 24.10, 2008, fra
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1033849.ecePasienthåndboka. (2007). ADHD - en oversikt. Lest 24.10, 2008, fra
http://209.85.135.104/search?q=cache:q5cMPoiY204J:www.pasienthandboka.no/default.asp%3Fmode%3Ddocument%26documentid%3D11746+intelligente+barn+adhd&hl=no&ct=clnk&cd=6&gl=no&lr=lang_noRønhovde, L. I. (2004). Kan de ikke bare ta seg sammen: Om barn og unge med ADHD og tourette syndrom. Oslo: Gyldendal akademisk.
