fredag 31. oktober 2008

Obligatorisk individuell logg i forhold til GLSM oppgaven


 

Torsdag 28. August.08

Innføring i GLSM, info om oppgave og frister.

Oppmøte: Samling i klassen


 

Torsdag, 2. Oktober.08

Rettledning med praksislærer og faglærer i GLSM.

Ca kl 14 – 14.35


 

Mandag, 6. Oktober.08

Starter kl.10, slutter kl. 15

Oppmøte: samling i gruppe: Ida, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

- startet på prosjektplan

-fant litteratur (- en tankevekker; lærervansker i matematikk) om temaet


 

Tirsdag, 7. Oktober.08

Starter kl. 12.30, ferdig kl. 15

Oppmøte: samling i gruppe: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

- jobbet videre med prosjektplan

- introduksjon til temaet

-problemstilling og mål

-forskingsmetoder


 

Torsdag, 9. Oktober.08

starter kl 8.30, ferdig kl 14.30

oppmøte: Ida, Mona og Geir Martin

Hva gjorde vi:

Ferdigstilling av progresjonsplan.

Få klar kartleggings oppgavene

-oppmøte med Gry (kl 13.00)

Finpuss og endringer i oppgaven


 

Mandag, 13. Oktober.08

starter kl 10, ferdig kl 14.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

Endret oppgavene, ferdig utkast til kartleggingen

Møte med praksislærerne kl 13.00

Fikk tilbakemelding

Fikk justert utkastet


 

Onsdag, 15. Oktober.08

starter kl 8.15, ferdig kl 13.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

Utførte kartleggingsundersøkelser på barneskolen


 

Torsdag, 16. Oktober.08

Starter kl. 9.30, ferdig kl. 14.50 på HSH.

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-jobbet medvurderingsskjema til matte ark

-laget spørsmål til intervjuet

15.00- 15,30 Samtale med praksislærene på Langeland skole


 

Fredag, 17. Oktober.08

starter kl 9,00 ferdig kl. 12.15

oppmøte: Ida, Mona, Geir Matin og Birthe

Hva gjorde vi:

-intervjuet 6 av de elevene (hver elev omtrend 30-45min)

-snakket med praksislærer


 

Mandag, 20. Oktober.08

starter kl 9, ferdig 14.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

begynte med første "utkast til rapporten"


 

Tirsdag, 21. Oktober.08

Startet kl. 11, ferdig 13.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-jobber videre med første utkast

-spørsmål om første utkast

-kl 12 møte med Birgit

- fordelte hjemmeoppgaver


 

Onsdag, 22. Oktober.08

starter kl 10, ferdig 14.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva
gjorde vi:

-retter første utkast

- begynte med rapporten


 

Torsdag, 23. Oktober.08

starter kl 12, ferdig kl 15

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-planlagt videre muntlig presentasjon

-muntlig presentasjon i lag med 3 andre grupper

Faglærer: Gry


 

Fredag, 24. Oktober.08

starter kl 8.30, ferdig kl 13.30

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-jobbet med rapporten


 

Mandag, 27. Oktober.08

starter kl 12, ferdig kl 14.15

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

- leste kommentarer fra Birgit og Gry

-retter opp små ting i rapporten

-skrev litt om Vygotskij

- valgte mer bøker

-fordelte hjemmeoppgaver


 

Tirsdag, 28. Oktober.08

starter kl 9, ferdig kl 14

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-skrev videre på rapporten

Samkjørte hjemmearbeid

fordelte hjemmeoppgaver


 

Onsdag, 29. Oktober.08

starter kl 9, ferdig kl 15

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Jobbet noe alene og noe i gruppe.

Hva gjorde vi:

-skrev videre

- jobbet med teorien

-retter opp små ting


 

Torsdag, 30. Oktober.08

starter kl 9, ferdig kl 18

oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Hva gjorde vi:

-drøfting

-avslutning

-sammendrag


 

Fredag 31. Oktober.08

Startet 9.30 ferdig kl 14.00

Oppmøte: Ida, Mona, Geir Martin og Birthe

Retting, justering, og utfylling av rapporten

Innlevering.


 


 


 

Refleksjon

Praksis oppgaven vi hadde var et svært inntresant "mini" forsknings prosjekt. Vi ble enige i samarbeid med praksislærerne om å kartlegge de elevene som hadde størst kompetansenivå i matematikk. Dette gjorde vi for å se om vi kunne finne deres maksimalgrense innenfor faget og hovedsaklig temaet addering og subtrahering.

Personlig har jeg lært mer om hva kartlegging er både når det gjelder kvantitativ og kvalitativ metode. Prosessen med å lage og gjennomføre spørreundersøkelsen og intervjuet var også svært lærerikt. Fokuset på disse elevene gjorde også at jeg fikk lære mer om intelligente barn, noe som har vert svært berikende. I tillegg har vi fått sett på hvordan en i praksis kan gi elever tilpassett opplæring, noe som er et krav i henhold til opplæringsloven "§ 1-3. Dette har vert svært interessant spesielt med tanke på at disse elevene ofte ikke får nok utfordringer i skolen generelt sett i dag.

I tillegg vil jeg trekke frem at vi prøvde ut forskjellige konkretiseringsmiddel, og kuleramme utmerket seg som et bra hjelpemiddel i forhold til å lære en del barn ti talls systemet. Dette var svært interessant.

Når det gjelder gruppe prosessen så har den fungert rimelig bra. Vi har hatt lett for å bli enige og det har vert en positiv holdning i gruppen hele perioden. I forhold til ansvars fordeling i forhold til hjemme arbeid har det ikke gått fullt så bra, det resulterte i at vi jobbet mest i lag på skolen.


 

fredag 24. oktober 2008

"ADHD og intelligente barn" Inlegg 2


Bilde 1 Clipart

Innledning

I boken "Kan de ikke bare ta seg sammen" står det at 3-5 pr hundre oppfyller kriteriene til diagnosen ADHD. (Rønhovde, 2004 s 18) Dette viser at vi som lærere nesten er garantert å få elever som har denne diagnosen. Da jeg i tillegg har en kamerat som har diagnosen ADHD, og jeg også nylig fant ut at denne diagnosen til tider blir brukt om svært intelligente barn, så fikk jeg lyst til å skrive dette innlegget. Jeg vil med dette innlegget belyse noen sider ved ADHD. Den ene er at selve innholdet i begrepet er omdiskutert, og det andre er at svært intelligente barn til tider får Diagnosen ADHD da de har noen av de samme symptomene. Håper denne bloggen kan belyse temaet på en slik måte at vi får et mer nyansert syn på de barna som har ADHD symptomer.


Omdiskutert definisjon og behandling
Først vil jeg vise til en artikkel der det kommer fram at noen mener at sykdommen ikke er organisk eller et resultat av en hjerne feil, men at diagnosen kan være et resultat av en samlebetegnelse for mange forskjelligartede problemer, knyttet til barns utvikling og oppvekstsforhold.


Artikkel:
Åpen debatt om ADHD er viktig (Olsvold A, Løkke P A, & Idås E, 2006)

Pål Zeiner og Terje Sagvolden presenterer ensidig helseinformasjon i sitt innlegg 28. februar, Fakta om ADHD. Deres innlegg undergraver en åpen debatt om et viktig og sammensatt problem.
Deres helseinformasjon er ikke bare forenklende, den er også egnet til å skremme. Påstander om at ubehandlet ADHD øker risikoen for kriminalitet og rusmisbruk, kan tvinge foreldre til å godta medisinering av sitt barn.
Symptomene på ADHD kan være uttrykk for en rekke forskjellige livsproblemer. Det eksisterer i dag ingen tester som kan identifisere ADHD som en spesifikk organisk lidelse. Siden tester ikke finnes, blir utfordringen å utelukke at barnets problemer ikke skyldes relasjonskonflikter, følelsesmessige traumer eller naturlig variasjon. Det er ennå ikke utviklet klare differensieringskriterier som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Vi er forundret over at ADHD fremstilles som en lett påviselig lidelse.
Pål Zeiner og Terje Sagvolden forveksler hypotese med fakta. Det har vist seg umulig å fastslå ADHD som en hjerneorganisk forstyrrelse, selv ved hjelp av den mest avanserte teknologi. I tilegg underslås at den medikamentelle behandlingen kan føre til endringer i sentralnervesystemets funksjon og struktur. Den enorme kompleksiteten som kjennetegner forholdet mellom våre gener, hjerne, følelser og adferd, har man foreløpig kun grove kunnskaper om.


Behandling

Ritalin har effekt på kjernesymptomene ved ADHD, men virkningen avtar over tid. Man finner ikke en tilsvarende effekt på skoleprestasjoner og sosiale ferdigheter. Derimot kan andre behandlingstiltak som Parent Management Training (PMT), familieterapi, spesialskoler og individualterapi gi gode og varige resultater.
En anerkjent amerikansk behandlingsstudie rapporterte at 64 prosent av barna har bivirkninger. En norsk studie viser at mange leger ikke spør om bivirkninger. Det å føle seg trist, ha dårlig matlyst, vondt i maven og sove dårlig er ikke trivielle bivirkninger for barna det gjelder. I tillegg trenger mange sovemedisin.


Ensidig fokus

ADHD er, slik vi ser det, en samlebetegnelse for mange forskjelligartede problemer knyttet til barns utvikling og oppvekstsforhold. Vi er bekymret for at Zeiner og Sagvoldens ensidige fokus på en biomedisinsk forklaringsmodell kan føre til en standardisering der barna ikke blir sett og hørt med åpenhet og undring. Vi er også bekymret for at helsemyndighetene i sin iver etter å effektivisere behandlingstilbudet til barn, aksepterer denne forklaringen fordi den gir de enkleste, raskeste og billigste løsningene.



Bilde 2 Clipart

Passienthåndboken kommer følgende med en definisjon på ADHD:


ADHD - en oversikt

Hva er ADHD?
Forkortelsen ADHD, er en oversettelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene, og som noen ganger varer til barnet blir voksen. "Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker, klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet, de klarer ikke å holde seg i ro, de klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. barn og unge voksne med ADHD, kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og dårlige prestasjoner på skolen eller i arbeid.
Andre navn på ADHD, er Hyperinestetisk forstyrrelser, hyperaktivitet og MBD (minimal brain dysfunction). I dag brukes betegnelsen ADHD, stadig oftere fordi begrepet beskriver ganske godt hva det dreier seg om.


Hvordan stilles diagnosen?

Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter nå har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst 6 måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker,viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.


Hva er behandlingen?

Hva som er den beste behandlingen av ADHD, diskuteres også. I Norge er det rimelig enighet om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
Medikamentell behandling gis dersom diagnosen stilles etter grundig utredning. Behandlingen er rettet mot hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Bedring av disse symptomene kan også virke gunstig på andre atferdsvansker. For tiden er psykostimulerende medisiner som Ritalin® og Concerta® de mest brukte medisinene. Psykostimulerende medisiner kan lindre mange symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden.


Hva er prognosen?

Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn med ADHD, sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. De kan også ha sosiale vanskeligheter som kan vare ved til de blir voksne. Den gode nyheten er at om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres dramatisk. (Pasienthåndboka, 2007)


Hjelp til barnet

Som vi ser kan barn med disse symptomene ikke bli friske ved hjelp av medisinering, men det kan lindre dempe symptomene. Det er enighet i Norge om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
Hva med de barna som har disse symptomene uten å ha ADHD, men som enten har sent for å lære, tilpassningsvansker eller er høyt intelligente? Jeg vil her fokusere på de barna som er høyt intelligente.



Intelligente barn med ADHD symptomer

Er dette et relevant problem?

Professor Martin Ystenes skriver følgende i Aftenposten om intelligente barn i Norge:
Mange barn med høy intelligens lider i skolen. Norsk skole har ikke kompetanse for å ta vare på slike barn, ei heller vet de hva problemene består i.
Selvfølgelig er det forskjell på skolene. Noen foreldre finner full forståelse og kan til og med oppleve at noe blir gjort. Andre får høre at "Selvfølgelig skal vi hjelpe - har dere noe forslag?". Men den vanligste reaksjonen er dessverre at "han klarer seg" hvis det går bra eller fornekting og diagnoser hvis det ikke går bra. Barnet blir påstemplet Aspergers syndrom og ADHD, og når ingen av disse antakelsene blir bekreftet legger man skylden på barnets manglende sosial kompetanse.
For slike barn er langt fra enkle å ha med å gjøre. De er fullstendig ute av fase med sine jevnaldrede, og de bryter stadig med lærerens forventninger. De kan ha en meget sterk vilje, og noen har ekstremt høye aktivitetsnivå og kommunikasjonsbehov. Mentalt er de som 9-åringer i første klasse eller tenåringer blant 9-åringer, og samtidig kan deres annerledeshet gjøre dem til den mest sårbare i sin klasse. Noen er intense personligheter som er mentalt og fysisk utmattende både for foreldre, lærere og medelever.
Når kunnskapen er fraværende og fordommene sterke, tyr man gjerne til enkle løsninger: De intelligente barna defineres som problembarn, og intelligensen betraktes som selve problemet eller avises. Resultatet kan bli at eleven tilpasser seg og blir usynlig, uinteressert og faglig hengende etter. Dermed får den uforstandige lærer bekreftet sin fornektelse av at barnets evner, og mange barn aksepterer fornektelsen i håp om å bli som de andre. Jeg har fått lange brev fra fortvilte og maktesløse foreldre som har opplevd akkurat dette. (Martin Ystenes Professor, dr.ing, 2005)


(Retalin) ADHD medisins virkning på intelligente barn med ADHD symptomer

Ole Kyed skriver følgende i boken "De intelligente børn":
Barn med høyt intelligentnivå, som beskrives som rastløse, impulsive og kanskje dagdrømmende, kan fremvise vanskeligheter som gjør at de vil bli karakterisert som ADD/ADHD barn. I dagligtalen oftest omtalt som barn med DAMP aktige symptomer. Det er ikke lett umiddelbart å differensiere mellom et alminnelig intelligent og energifylt og urolig barn og et barn med høy intelligens, som har ADHD - vanskeligheter. Man kan allikevel konstatere at medisin i form av Retalin (ikke under noen omstendigheter) vil virke på det intelligente barn, men til gjengjeld vil det ha god effekt på et barn med ADHD nevrologiske berettigede vanskeligheter. (Kyed, c2007 s 174)


Behov for å få bekreftet sine sterke sider

Hvor det oppmerksomhets forstyrrede og hyperaktive barnet vil ha vanskeligheter i alle livets sammenhenger, så vil intelligente barn være mer fokuserte og målrettet i de aktiviteter som interesserer dem. De kan konsentrere seg intenst over lengre perioder.
For å hjelpe disse barna til å utvikle deres potensial er det en nødvendighet å anerkjenne deres potensielle styrker og sikre at de får komme til utfoldelse.
Mye undervisning i dag er organisert ut ifra at de profesjonelle har større fokus på minimering av barnets vanskeligheter enn på utviklingen av dets styrker. En endret grunnholdning med fokus på styrkesider, interesser og motivasjon kan i seg selv minke omfanget av vanskelighetene.(Kyed, c2007 s 175 - 176)


Intelligente barn med oppmerksomhetsforstyrrelse

Barn med høy intelligens, som har oppmerksomhetsforstyrrelser, kan utvikle en høy moral med stor empati og medfølelse, som kan komme til uttrykk i deres omsorg for andre som ikke har det godt eller lider. De vil gjerne være med og finne løsninger som kan lindre. Barn som har en høyt utviklet moralsk grunnholdning, kan på grunn av deres nevrologisk betingede vanskeligheter ha vanskelig for å omsette tanker til målrettet handling og praksis i hverdagssituasjoner. De opplever lett frustrasjoner og blir lett ulykkelige.(Kyed, c2007 s 176)


Bilde 3 Clipart

Historie


Henriks mor forteller: Henrik er selv flink til å utrykke hva han har behov for. For eksempel faglig stimulanse, og han har vanskelig for å forstå at hans behov ikke kan bli dekket. Hvis han i lengre perioder er uten faglig stimulans, blir Han stresset, irritabel og oppfarende, og han får en underlig adferd, han løper rundt og svinger med armene og snakker med seg selv. Han gråter og roper, dersom han har sølt litt melk ved kveldsmaten. I perioder med utfordringer, venner osv er han rolig, tålmodig og glad.(Kyed, c2007 s 185 - 186) Da hans søster var syk og foreldrene ikke hadde tid til å gi ham oppmerksomhet fikk han en lignende oppførsel, men da han ble stimulert med museums besøk, kameratbesøk osv ble han rolig og sluttet med å skrike og gråte. (Kyed, c2007 s 176)


Om intelligente barn

Professor Ystenes skriver følgende som noen av kriteriene på intelligente barn:
15) Husk at barnet kan ha andre problemer. Vanlige diagnoser for slike barn er ADHD, Aspergers syndrom og Borderline personlighetsforstyrrelse, for noen barn har man endog hatt mistanke om syns- eller hørselsskader. Disse diagnosene kan være en feiltolking av symptomene for høy IQ, men de kan også være riktige. Lese- og skrivevansker kan være en konsekvens av en mistilpasning mellom den mentale og fysiske utviklingen, men det kan også skyldes dysleksi. Andre kan ha helt andre problemer. I slike tilfeller hjelper det å sortere ut hva som skyldes IQen og hva som skyldes andre forhold. Det er dessverre en erfaring at ikke alle psykologer er like kompetente her.

6) Mange evnerike barn er "high energy"-barn, "hyperaktive", uoppmerksomme og vanvittig glemske, men ikke typisk ADHD. De kan være utmattende strevsomme, men blir verdens deiligste unger hvis de får utfordringer. Sørg for at barnet får utløp for energien. Ta det ut på turer. Sørg for at det blir kjent i naturmiljøet rundt hjemmet, slik at det tidlig begynner å utforske det på egen hånd. Mange er uventet utholdende, både fysisk og mentalt, og kan bli med på turer som er mye lenger enn du i din villeste fantasi trodde var mulig, særlig i nye og spennende omgivelser. Vi har gått nesten 10 km i Berlin sentrum og 900 meter oppover et fjell med barn på 3 år. Idrett kan hjelpe mange, men langt fra alle har talent. For noen vil individuelle utholdenhetsidretter være det riktige: Langrenn, løping, svømming, sykling. Ensformig trening kan være verdifull tenketid. Kanskje må man akseptere at barnet får en større frihet, selv om det medfører et noe høyere risikonivå. (Ystenes M. Professor, dr.ing og Ystenes B. Førsteamanuensis / Ass. Professor. 2008)


Bilde 4 Clipart

Håper dette blogg innlegget var lærerikt i forhold til hva symptomene for ADHD kan være.

Jeg synes i hvert fall at det er en viktig side ved denne diagnosen, som det er bra å være obs i forhold til.

Referanser
( Olsvold A, Løkke P A, & Idås E, 2006). Åpen debatt om ADHD er viktig. Lest 23.10, 2008, fra http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1242126.ece
Kyed, O. (c2007). De intelligente børn: Børn med særlige forudsætninger. [København]: Aschehoug.
Ystenes M. Professor, dr.ing og Ystenes B. Førsteamanuensis / Ass. professor (2008). Barn i nød, hjelp. Lest 24.10, 2008, fra http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/hjelp/
Martin Ystenes Professor, dr.ing. (2005). Også Norge trenger en skole for særlig intelligente barn. Lest 24.10, 2008, fra http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1033849.ece
Pasienthåndboka. (2007). ADHD - en oversikt. Lest 24.10, 2008, fra http://209.85.135.104/search?q=cache:q5cMPoiY204J:www.pasienthandboka.no/default.asp%3Fmode%3Ddocument%26documentid%3D11746+intelligente+barn+adhd&hl=no&ct=clnk&cd=6&gl=no&lr=lang_no
Rønhovde, L. I. (2004). Kan de ikke bare ta seg sammen: Om barn og unge med ADHD og tourette syndrom. Oslo: Gyldendal akademisk.

fredag 10. oktober 2008

"De svært intelligente barna" innlegg 1

Innledning

I denne oppgaven vil jeg sette lys på de elevene som er særdeles intelligente i skolen i dag. Hvordan gjenkjenner man et spesielt intelligent barn og hvordan har disse barna det i Norge?

Jeg begynte å interessere meg for dette temaet i sommer da jeg var i Israel og fikk høre at der hadde de spesialskoler for slike barn. Jeg lurte på hvilket tilbud det er for slike barn i Norge og har blitt overasket over hva jeg fant ut. Både når det gjelder tilbud og holdninger i forhold til intelligente barn.

Praktiske eksempler

A.

En rektor ved en grunnskole sa nylig på et foreldreutvalgs møte: " de svake og de "normale" er de som trenger oppfølging, de "flinke klarer seg jo alltid". Rektoren jeg henviste til sa også en annen ting, han sa at: " vi har mye å lære av idretten. De finner ungenes talenter og deres interesse områder og hjelper "heier" dem fram, det må også vi gjøre, vi må gi tilpasset opplæring slik at alle (de svake og de normale) får utviklet seg der en har evner og interesse"! En annen kommentar jeg har hørt flere plasser er at "en må ikke lære barna sine for mye før de begynner på skolen, fordi da blir det så kjedelig å gå på skolen".

b.

En lærer jeg kjenner har fortalt at hennes sønn kjeder seg på skolen fordi han allerede ofte kan det som de skal lære. En annen lærer jeg nylig snakket med sa at han var vant med at de flinkeste elevene får flere av de samme oppgavene som de andre uten at vanskelighetsnivået øker. Dette medfører at elevene lett blir umotivert og arbeidet blir kjedelig.

c.

For noen år siden kom en studine til meg på slutten av en time, og hun hadde tydelige problemer. Det var en knapp måned til eksamen, og nervøsiteten hadde allerede meldt seg. For henne var det umulig å klare en eksamen uten alkohol, helst måtte hun ha noe mer, noe sterkere, noe ulovlig. Hva skulle hun gjøreHva skulle? Etter få minutter så jeg tegningen og stilte følgende spørsmål: - Lærte du tidlig å lese? Svaret var: - Ikke så veldig tidlig, jeg var 4 ½ år.


Dette var starten på en timelang samtale om intelligente barn og deres problemer, og en total forandring av hennes studie- og livssituasjon. Langvarig behandling av flere psykologer, flere selvmordsforsøk, og måneder på institusjon hadde kanskje vært spart hvis man i tide hadde tenkt i denne retningen. I fjor fikk jeg vite at hennes schizofrenidiagnose var strøket som åpenbart feilaktig, og borderlinediagnosen ble ansett som for dårlig underbygd. I dag er hun gift, har fullført utdannelsen med glimrende resultater, og skal ta doktorgrad. Hun har venner over alt, masse å gjøre og planer nok til å fylle et helt liv. (Martin Ystenes, 2008)


Rammefaktorer spiller inn

Det kan være vanskelig å si hvem som er spesielt intelligente på spesifikke områder, fordi alle har forskjellig utgangspunkt og forskjellige rammefaktorer. Noen har kanskje vokst opp i en harmonisk familie der eleven har fått god opplæring fra de var liten, og derfor kan det sa ut som om denne eleven har gode evner. Mens en annen elev som for eksempel kom til Norge for ett år siden som flyktning og har opplevd mye traumatisk, kan bli sett på som mindre flink fordi vedkommende sliter med norsk, diverse minner og for eksempel savner faren som er i hjemlandet. Om en tenker på at den eleven som ble omtalt sist faktisk har lært seg et helt nytt språk, foruten at vedkommende også har jobbet for å forstå den norske kulturen det siste året, så kan det godt tenkes at denne eleven burde blitt sett på som mest intelligent, selv om de andre i klassen skriver bedre norsk.

Kjennetegn.

  1. Når det gjelder kjennetegn på at barn som er spesielt intelligente har Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør) skrevet på følgende side:

Ingen har alle kjennetegn, noen av dem er til og med gjensidig utelukkende. Andre er sterkt overlappende, og henger opplagt sammen. Meget intelligente barn vil ha mange av disse kjennetegnene, noen av dem sågar i ekstrem grad, men det er like stor forskjell på intelligente barn som på andre barn.

Dette er skrevet for å hjelpe dere til med å forstå dere selv/deres barn, og ikke primært som et diagnostisk verktøy. Det er alltid lett å kjenne seg igjen i en beskrivelse, særlig hvis det er en beskrivelse på en egenskap man kunne ønske å ha. Hvis du tenker at "jo, egentlig stemmer det", så behøver det ikke bety noe som helst. Hvis du blir "vettaskremt", da er det antakelig deg/ditt barn vi har beskrevet.

Svampeeffekten

: Barn har en enorm nysgjerrighet, og intelligente barn mer enn noe annet. De elsker nye utfordringer og ny kunnskap, og de liker å pugge: Gangetabeller, dyrearter, hovedsteder, fotballspillere etc. De leser gjerne atlas og leksikon, og selvfølgelig "Illustret Vitenskap". Men merk: Ikke alle barn liker å lese, selv om de leser godt. Noen er rett og slett for utålmodige til å sitte i ro. Men også disse vil gjerne vise meget stor interesse for "edutainment"-programmer på TV og data, museer og samlinger, kunnskapsutflukter og folk som har spennende ting å fortelle fra virkeligheten, naturen eller vitenskapen.

Stort aktivitetsnivå:

Mange meget intelligente barn er meget aktive, og mange har blitt mistenkt for å være MBD-barn. De kan ikke sitte stille, de roterer på gulvet i stedet for stå, og de kan sprette opp og ned på stolen hvis det er noe spennende på TV eller hvis de holder på med noe de synest er gøy. De synger mens de leser eller legger puslespill, eller trommer med fingrene og vipper på stolen når de gjør lekser, og leser og ser nyhetene på TV samtidig. Mange kan ha konsentrasjonsvansker på grunn av dette. Ofte er de uutholdelige hjemme, men "deilige unger" når de er ute med andre. Andre har et utall krevende aktiviteter utenfor skolen. Mange intelligente barn har meget lite søvnbehov, men det finnes også de som har stort søvnbehov.

Humor:

Intelligente barn har ofte en stor - gjerne overivrig - sans for humor. De leker med språk og ideer, leser baklengs, vrir på ord, putter inn ord der de ikke hører hjemme og synes det er morsomt når de sier noe feil. De lager dikt, regler og vitser. Mange intelligente barn bruker dette til å bli klassens klovn, det er noe som gir mer sosial status enn det å være "nerd".

Selvkritiskhet:

Mange intelligente barn blir ekstremt selvkritisk, og så perfeksjonistiske at det kan gå på helsa løs. En liten feil, enten den blir påpekt av andre eller de oppdager den selv, kan være jevngodt med verdens undergang.

Kreativitet:

Ekstrem kreativitet er et tegn på høy grad av intelligens. Dette inkluderer både kunstnerisk og skriftlig kreativitet, men også kreativitet til å finne nye løsninger på problemer, og evne til å koble sammen informasjon til å finne nye sammenhenger. Intelligente barn skriver ofte meget gode historier, og formidler sine følelser og hendelser uvanlig levende og ekte. Fantasien kan for noen foreldre bli et problem, da det kan være vanskelig for andre å oppfatte hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Antakelig er alle dyktige forfattere meget intelligente.

Lærer fort:


Nye begreper læres utrolig fort. Kanskje er det glemt like etterpå, men etter to-tre ganger kan de det. Prøv å lære dem enkel algebra, f. eks. å løse enkle ligninger. Andre spennende begreper er kvadrattall og kvadratrot, tallet pi, funksjoner og kurver, stigningstall, kjemiske formler, molekyler, lys og elektromagnetisk stråling, relativitetsteorien, utviklingslæren, arvelære og DNA, kontinentalvandring, solsystemet etc. Du blir overrasket over hva de er i stand til å forså, og hva som interesserer dem.

Lærer tidlig å lese:

Over halvparten av de evnerike kan lese før de begynner på skolen. De som lærer å lese i 3-4-årsalderen, uten at noen har aktivt gått inn for å lære dem det, de er nesten helt sikkert meget intelligente. Men det er mange som ikke lærer å lese tidlig. Noen fordi de ikke har fått noen stimuli, noen er dyslektiske og noen så sta og så oppsatt på å tolke bokstavene til ord at de ikke klarer å slappe av nok til å lete seg fram til lesekoden. ("E-u-r-o-p-a -- Spania!")

Stiller mange spørsmål


Stahet:

Deres meninger er basert på forståelse. Derfor hjelper det ikke å fortelle dem at de tar feil, de må forstå at de tar feil. Å prøve å overkjøre dem er nytteløst. Denne staheten er ikke trass. De gjør ikke det motsatte av det du sier, de følger bare sin egen overbevisning.

Ofte særinger:

Mange oppfattes som sære eller einstøinger. Noen ganger skyldes det at de kommer på kant med sine jevnaldrende, andre ganger at de av og til trives best ved å være alene. Noen foreldre er bekymret over at barna går så mye alene, bare for å oppdage at barnet selv aldri oppfattet det som et problem. Andre drives til randen av selvmord. Kanskje over grensen?

Går godt sammen med likesinnede:


En særing pluss en særing er to som har det gøy sammen. Det er mange eksempler på at intelligente barn som er sosialt mistilpassede og innelukkede blant normale jevnaldrede blomstrer opp og blir strålende utadvendte sammen med andre intelligente barn.

Velger voksne og yngre barn som venner

: Holdningen til voksne er ofte helt annerledes enn for vanlige barn, voksne er i langt større grad spennende personer, en ressurs. Det gjelder ikke alle voksne, men mange. Tilsynelatende selvmotsigende er det at de også ofte finner (eller tar seg av?) kamerater som er et par år yngre enn seg. Mange søker også til mennesker som av en eller annen grunn er "unormale", gjerne utlendinger eller folk som blir mobbeofre, av og til narkomane og andre som faller helt utenfor samfunnet.

Stor rettferdighetssans:

De utvikler moralsk, etisk og eksistensialistisk forståelse tidligere enn andre barn, og møter derfor også problemene tidligere. Ofte skjønner de et problem eller en konflikt dypere enn sine jevnaldrede, og vurderer situasjonen mer komplekst enn det de voksne tror de kan. For mange barn kan dette skape alvorlige konfliktsituasjoner, de føler seg overkjørt og dypt urettferdig behandlet. Samtidig kan de være ekstremt lojale og fordømt ærlige, og kan bli meget skuffet over andre som ikke er det. (En forklaring kan være at intelligente barn ikke klarer å lure seg selv, og derfor innser at de får problemer hvis de prøver å lure andre.)

Firkantet tenking:

De vil gjerne ordne ting symmerisk og systematisk, tegninger og legofigurer blir gjerne avansert symmetriske. (Dette på tross av at de kan være svært rotete!) Regler blir tolket meget strengt, og ofte langt utover det som er meningen. (Samtidig kan andre regler forkastes, se ovenfor.) En 8 års gutt skulle skrive om da han møtte en UFO. Han fikk store problemer, fordi UFO-er finnes ikke og på skolen blir man rettet på hvis man sier noe som er feil. Han endte opp med følgende: "Jeg gikk en tur og da så jeg en UFO. Men UFOer finnes ikke, derfor dro den sin vei."

De kjeder seg, ofte voldsomt, på skolen:

En mor sa det slik: "Først nå skjønner jeg hva dødskjedelig virkelig betyr". Det finnes barn som kjeder seg så voldsomt at de snakker om selvmord daglig i 10-12-årsalderen. TA ALLTID SLIKE TEGN YTTERST ALVORLIG!
For andre er problemene mindre ekstreme, men de kan miste totalt lysten til å lære og til å gå på skolen. Skulking og "vondt i magen" som påskudd til å være hjemme er gjengangere. Andre endrer seg raskt fra å være aktive og innsatsvillige til å bli tafatte og unnskyldende også hjemme.

Dårlig håndskrift:


Noen meget begavede barn har så store problemer med å skrive at det nærmest kan sammenlignes med en funksjonshemning. Dette gjelder bare et begrenset antall, men det er av og til så påfallende at det er spesielt nevnt i en del litteratur om undervisning av evnerike barn. Årsaken ligger i et misforhold mellom den mentale og den kroppslige utviklingen. For noen er irritasjonen av å ikke lykkes med skrivingen så stor at de heller ikke vil trene på det.

Problemer senere under utdannelsen

: Mange barn går gjennom skolen uten noen gang å måtte anstrenge seg. Før eller senere dukker det opp et problem som de ikke klarer å løse. Fordi de aldri har opplevd slike problemer før, så vet de ikke hvordan de skal takle dem. De kan ikke bare akseptere en ny sammenheng som et faktum, det blir et alvorlig problem for dem at de ikke forstår den. Ofte klarer ikke omgivelsene å hjelpe eleven/studenten, de forstår ikke at vedkommende kan ha grunnleggende problemer med studieteknikken. Resultatet kan bli en nedtur som kan vare i flere år, for noe kan det bety et totalt sammenbrudd - endog med behov for innleggelse. Det er sjelden problemene dukker opp før på videregående skole, for mange først på universitetet.

Forstår ikke sin situasjon:


Felles for de fleste meget intelligente barn er at de ikke forstår hva som er spesielt med dem. Noen kan ha oppdaget at de er annerledes, enten ved at de får til ting andre ikke klarer, ved at de blir omtalt av medelever som "geni", eller ved at voksne påpeker det for dem. Men knapt noen oppfatter seg selv om noe spesielt, for dem selv er de helt normale! Heller ikke oppfatter de ikke andre barn som annerledes enn dem selv. De problemene de får, særlig manglende sosial aksept, fremstår derfor som uforklarlige og mystiske, og mange søker intenst etter forklaringer. Selv meget evnerike barn vil kunne konkludere med at de egentlig er dumme, og at det er årsaken til at de mislykkes.

Gjør seg dumme:


Selve flinkheten kan oppfattes som et problem. Resultatet kan bli at de gjerne prøver å gjøre seg dummere enn de er, gjør bevisste feil på prøver, og lyver på seg dårlige karakterer. Dette gjelder spesielt jenter. For noen blir den sosiale belastningen ved å være flink så stor at de slutter å være flinke.

(Merk, flere av disse kjennetegnene vil også passe på Aspergers syndrom, en nær-autistisk tilstand, som diagnostiseres i ca. 1 av 300 mennesker. Den sosiale tilbaketrekkingen kan også være symptom på borderline personlighetsforstyrrelse se: http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse. Begge disse tilstandene kan komme sammen med høy eller meget høy IQ, men det behøver ikke være noen sammenheng.) (Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør), 2008)

Hva gjør man om en oppdager et slikt barn?

Olav Kyed skriver i boken en tankevekker. (den første boken skrevet om dette temaet i Norge siden 1970): Har man et høyt begavet barn, så er det ikke noe man bør diskutere med andre enn de aller nærmeste. Dette at man har et slikt barn er ikke noe man diskuterer på jobben, med naboer, med venner, eller kanskje ikke engang med resten av familien. Janteloven står sterkt i vårt samfunn. Det å være flink i idrett er akseptert, men å si at man har et barn med høy intelligens kan være vanskelig for mange å takle.(Skjelstad, 2007 s 184)

Videre skriver han at: I mange land er opplæring av lærerstudenter til å kunne identifisere intelligente elever en lovbestemt del av lærerutdanningen. Sånn er det ikke i Norge, og nyutdannede lærere har liten eller ingen kunnskap omkring denne barnegruppen. Det ideelle hadde vert om lærerne selv hadde hatt kunnskap nok til å kunne gjenkjenne og identifisere høyt begavede barn, da dette ofte kan være svært vanskelig for foreldre å informere skolen om. En annen ting er at foreldre selv ofte ikke vet at de oppdrar ett eller flere høyt begavede barn og at de derfor ikke vet hvordan de skal kunne møte sine egne barn. I slike tilfeller ville lærerne kunne være en stor ressurs for så vel foreldre som for barn.(Skjelstad, 2007 s 185)

Det beste en kan gjøre om en oppdage et slikt intelligent barn er å formidle kontakt til foreldre organisasjonen for slike barn. Denne organisasjonen ble startet for et år siden i Norge og har hjemmesiden: lykkeligebarn.no (Foreldrenettverket for høyt begavede barn, 2008)

Hvordan undervise et slikt barn?

Kyed skriver i boka en tankevekker: "Erfaringer og undersøkelser fra utlandet viser at om vi lar disse prestere på sitt nivå, så vil de dra med seg resten av barna i en klasse til å prestere på et høyere nivå" (Skjelstad, 2007 s 185)

Jutta i Danmark som var høyt begavet fikk begynne i 2 klasse og i tredje klasse ble det utformet et støtteprogram, i samarbeid mellom lærere skoleledere foreldre og en fagmann. Dette viser at begavelses fremmende foranstaltninger kan realiseres i den alminnelige undervisningssituasjonen, hvis man ikke lar seg skremme av ekstraarbeid og avvik fra den normale arbeidsgang.

Oppsummering

Jeg håper at du som leser dette innlegget vil ta deg tid til å se på linkene som jeg har referert til, der står mange historier og mer utfyllende stoff om dette temaet. Generelt sett viser det sg at det er viktig for disse barna å bli oppdaget og få et tilpasset opplegg. Enkelte av disse barna får andre diagnoser da det ikke blir oppdaget at de er svært intelligent. Jeg håper at økt fokus på disse elevene vil føre til at flere slike elever vil bli oppdaget og få den opplæringen som passet deres intelligens.

Revidert 7.11.08

........................................................................................................................................................

Takk for kommentaren Bertin

Flott at du blir engasjert, :-) Når det gjelder kjennetein ved intelligente barn så stemmer det som du sier at alle barn kan ha noen av dem. Det som kjennetgner intelligente barn er at de har mange av dem eller noen i ekstrem grad, for eksempel er flinkere enn sin lærer i matematikk, kan lese og skrive som 4 åring (feks barnet leser avisen før det går i barnehagen) Er musikk geni som barn feks Mosart osv.

Alle er forskjellige så her er det vanskelig å si noe generellt, men en ting som forskere har funnet ut er at intelligent barn ofte har ferre venner enn andre se link http://www.gt-cybersource.org/Record.aspx?NavID=2_0&rid=11377 (kanskje det er fordi noen av dem er 9 år, men kan mentalt og sosialt være utviklet som en 13 åring, og derfor passer de ikke i lag med jevnaldrende...)

Eller er eg enig i at vi bør behandle alle som om de var svært intelligente, (Rosenthal effekten) så lenge vi ikke kjenner et barn 100% bør vi ikke fra skrive dem muligheten til å være super intelligent i en eller flere intelligens områder. Vi er jo ale skapt unike med eneståendes evner!

Men når det gjelder disse barna jeg har skrevet om så er det for å si det enkelt: I mange andre land er en på utkikk etter slike barn. De utmerker seg ved å feks skåre kjempe høyt på intelliges tester, innenfor kunst, idrett, musikk eller en annen form som uttrykker en intelligens. Disse får difor tilbud om spesialskolering i forhold til sin høye intelligens.

Se for øvrig også neste blogg, den handler om ADHD barn. Noen av dem som får denne diagnosen kan være super intelligente..

Referanse

Borderline forstyrrelse lest 21.10.2008 på Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Foreldrenettverket for høyt begavede barn. (2008). Retrieved 10.10.08, 2008, from http://www.lykkeligebarn.no/

Martin Professor, dr.ing og Beate Ystenes Førsteamanuensis / Ass. professor (Diplom-Chemiker, Doktor ingeniør). (2008). Barn i nød! Retrieved 10.10.08, 2008, from http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Martin Ystenes. (2008). Professor i kjemi, NTNU. Retrieved 12.09, 2008, from http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/artikler/stammefrender

Mönks, F. J. (2006). In Ypenburg I. H. (Ed.), Vores barn er højtbegavet: En vejledning for foreældre og lærere. [Virum]: Dansk Psykologisk Forlag.

Skjelstad, A. A. (2007). En tankevekker. Rasta: Forl. norske bøker.