Den flerkulturelle skolen, og hvordan forholde seg til muslimske elever og foreldre? Innlegg 4

Mitt første møte med en innvandrer var da jeg var ca 6-7 år og var pasient på et sykehus i Oslo. Her lå jeg på rom med en gutt fra Tyrkia. Han var en svært hyggelig gutt med muslimsk tro, og vi ble gode venner. Vi spilte en del bilde lotto i lag, men han slo meg alltid. Senere har jeg blitt kjent med en del innvandrere i Norge, og noen har blitt mine venner. Da vi hadde praksis på Langeland fikk vi også dette temaet innpå oss, siden denne skolen har en del innvandrer elever. Hvordan skal vi som lærere forholde oss til muslimske elever og deres foreldre? For å svare på dette spørsmålet vil jeg først ta utgangspunkt i den nye formålsparagrafen:

Det er enighet om følgende ny formålsparagraf for skolen:

"§ 1-1 Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast." (Kunnskapsdepartementet, 2008; Søreide)

I Formålsparagrafen står det blant annet at: ”opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.” Med andre ord skal kristne muslimer og andre oppleve respekt for sin overbevisning i skolen. Skal vi sørge for at alle, og i dette tilfellet muslimske elever opplever respekt så er det bra å sette seg inn i deres situasjon.


Islam og hverdagen

Muslimske presentasjoner av islam fremhever ofte at islam omfatter hele livet, hele tilværelsen. I vesten blir religionen ofte plassert i den private sfæren. Den mest iøynefallende konsekvensen av at islam omfatter hele tilværelsen er den politiske dimensjonen av islam. Det finnes forskjellige måter å forstå denne siden av islam på, men prinsipielt sett blir politikk en teologisk disiplin innen islam.(Opsal, 1996 s 13) Dette er ganske forskjellig fra tradisjonell luthersk kristendom som har et klart skille mellom religion og politikk. Jeg tror dette er bra å ha i bakhode når en har kontakt med foreldre eller elever med slik bakgrunn. Da er det lettere å forstå deres tankemåte i forhold til eventuelle problem som kan dukke opp. For eksempel:


Mat

”Spiseforskriftene forbyr muslimer å spise mat som inneholder svinekjøtt. Strengt tatt forbyr islam også alt kjøtt fra dyr som ikke er slaktet etter et bestemt rituale. Kjøtt som tilfredsstiller kravene kalles hallal tillat.” (Opsal, 1996 s 12) Detter er bra å vite i forhold til å servere kjøtt som ikke er svin, det kan hende at muslimske barn allikevel ikke kan spise.


påkledning

”Islam regulerer påkledning. Det er ikke lov til å vise seg naken, heller ikke sammen med andre av samme kjønn. Påkledningen skal være anstendig, for eksempel skal verken kvinner eller menn kle seg i ettersittende klær.” (Opsal, 1996 s. 12)


Bildeforbud

Noe annet som er greit å ha i bakhodet er skillet i mellom Sunni og Shia Muslimer. Shia muslimene er i mindretall, men for eksempel muslimene i Iran og deler av Irak er Shia. Disse har ikke forbud mot å tegne mennesker, dyr og hellige personer hellige, som Moses, Jesus og Muhammed. Se bilder (Natvig, 2008) Sunni muslimer derimot kan ikke avbilde noe av det overnevnte, grunnen til det er at en vil unngå faren for avgudsdyrkelse og ev blasfemi.


Islam i møte med Norsk kultur

Det viser seg at muslimer i Norge har ganske ulike strategier for hvordan de skal takle møtet med norsk kultur. Enkelt sagt kan en si at muslimene i Norge velger mellom tre alternativer når de med sin muslimske religion skal leve den uti det norske samfunnet.
1. Tilpasse seg mest mulig samfunnet innen rammene av Islam
2. Konfrontere samfunnet og dets vestlig verdier med Islam
3. Isolere seg mest mulig fra samfunnet og bevare sin kultur for å bevare religionen
(disse tre strategiene er beskrevet av Nora Ahlberg i hennes doktoravhandling ”New Challenges – Old Strategies themes of variaton and conflict among Pakistani Muslims in Norway”.)

Andre

I tillegg er selvsagt en del mennesker med muslimsk bakgrunn ganske likegyldige ovenfor islams krav og praktiserer ikke religionen. Andre gjør det til. En viss grad, mens en del er nøye på å overholde alle religionens krav og forskrifter. Det valget den enkelte gjør på dette området, kan få store praktiske konsekvenser for hvordan enkeltindividene opplever dagliglivet i Norge. Når en skal arbeide med muslimer i skolen må en være klar over dette mangfoldt. En del av utfordringen er å finne ut hva Islam betyr nettopp for de muslimer en har med å gjøre på sin skole. Derfor er dialog med elever og foreldre så viktig. (Opsal, 1996 s. 15)

Hadith
En ting noen tror er at Muslimer lever etter Koranen, men det er ikke så enkelt. Skal en forstå hvordan en skal tolke koranen så må en lese en hadith, en bok skrevet av noen som fulgte profeten Muhammed, Den kan og være skrevet av noen som har fått overlevert historiene om Muhammed. I en hadith står hvordan Muhammed tolket og etterlevde koranen. I det daglige livet er det hadit som blir rettesnoren for muslimene. Det finnes flere tusen hadith, noen mer anerkjent enn andre. (Opsal, c2005) Dette er greit å vite om en ønsker å ha en dialog med muslimer om trosgrunnlaget. Med andre ord er det ikke nok å lese koranen og tro at en vet hvordan Islam fungerer.


Verdier

Noen mener at vi må tone ned den kristne kultur arven for å unngå å støte muslimene, dette er en missforstått holdning. En må huske på at muslimene som regel kommer fra et muslimsk land der Islam er en svært integrert del av samfunnet. De fleste muslimer forventer at det er noe lignende i Norge. Jeg har hørt fra flere muslimer i Norge at de gjerne ønsker å lære mer om den Norske tro, da de ser på det som en naturlig del for å forstå det norske samfunnet. Dette kommer også frem i vedlagt artikkel: (NRK., 2004) Vi har lett for å glemme at vår kultur, demokratiet, likeverdet og likestillingen har vokst frem i et kristent samfunn. For å forstå hvorfor vi tenker, handler og gjør enkelte ting, er det viktig å forstå den norske kultur og vår kristne kulturarv.


Vennskap og skole

Mange muslimer synes det er lettere å knytte vennskapsbånd til nordmenn som er personlig kristne enn til ikke-troende, viser en ny undersøkelse. Det er Fafo-forsker Anne Britt Djuve som hevder dette overfor Dagsavisen. Funnene dukket opp da hun skulle evaluere de nye introduksjonsprogrammene for flyktninger bosatt i Leknes i Lofoten.

Djuves generelle inntrykk var at de flyktningene slet med å finne seg til rette og bli integrert i lokalsamfunnet. Spesielt opplevde mange flyktninger at det var vanskelig å få norske venner. Lyspunktet var relasjonene til den lokale pinsemenigheten. – Dette var et interessant bi-funn i vår undersøkelse. Enkelte muslimer som selv hadde et sterkt forhold til egen tro ville heller ha kontakt med pinsevenner og andre troende nordmenn, enn med ikke-troende, forklarer forskeren til Dagsavisen.

Logisk

Imam Ahmed Noor Ahmed i den muslimske forsamlingen Minhaj-ul-Quran mener forklaringen på fenomenet er logisk. - Alle troende mennesker har mye til felles. Derfor er det logisk at det kan være lettere for dem å knytte vennskapsbånd, forklarer han. – Vi er alle «bokens folk», tror på én gud, og må stå sammen. Men alle troende har også en oppgave i å danne nærere bånd til dem som ikke tror, og gjøre dem til sine venner. Dessverre er dette en oppgave for få tar på alvor, konkluderer imamen.

Velger kristen skole
Også når det gjelder skolegang er muslimene mer positive enn mange sekulære nordmenn. Det vises tydelig i det økende antallet muslimer ved de kristne friskolene.
- Jeg tror elevene føler at de blir tatt mer på alvor med sin tro her, at kristne skoler har større respekt og forståelse for at man kan ha en tro enn det den offentlige skolen har selv om troen går i en annen retning, sier inspektør ved KG, Lars Børge Holm, til Dagsavisen. (Magnus A., 2004)


Tidsregning

Etter at Gyldendal kom med den nye RLE boken der en bruker e.v.t istedenfor: etter Kristus har det blitt en debatt. Noen lærere tror til og med at dette e.v.t er blitt innført i skolen. Stemmer det? Og hva sier Islamsk Råd Norge? Her følger deres offisielle uttalelse:
Det er tegn på en uheldig sniksekularisering når man innfører religionsnøytrale begreper som før/etter vanlig tid (f./e.v.t) istedenfor f.kr. e.kr.

"Vi synes også at det er uheldig at man prøver å kamuflere begrunnelsen. For tidsregningen forblir jo den samme som før, man forsøker bare å skjule det religiøse opphavet. Slik tvangsnøytralisering er uhederlig og feil og bidrar ikke til inkludering, det virker som det er en misforstått politisk korrekthet som ligger bak. Dessuten kan man jo undres over om hvis dette er "vanlig", er andre tidsregninger da "uvanlige"?" (Islamsk Råd Norge, 2008) Videre har fremstående politikere beklaget denne tidfestingen i læreboken og sier at det på ingen måte er et pålegg fra offentlig hold.

Tullete og historieløst
Politikerne opprørt over at det heter «før og etter vanlig tidsregning» i ny lærebok. Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sier de ikke har blitt rådført om Cappelen Damms beslutning. - Skolebøker er ikke underlagt noen reguleringer fra regjeringen eller noen annen nasjonal godkjenning. De er påkrevd å følge læreplanen og ellers vurderer forlagene selv hvordan de utformer bøkene, sier informasjonsrådgiver Karin Steensrup til Dagbladet.no. (Strømsheim, 2008)


Bordbønn

Hadde noen spurt meg om en kan synge "O du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud" før elevene spiser skolematen, ville jeg svart at ordningen er flott. For da kan både jøder, muslimer og kristne takke Gud."Sier forstander Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet. (Økland, 2005)

Dette viser at argumentet om at en må fjerne kristne tradisjoner for å ta hensynt il for eksempel muslimer ikke er velbegrunnet. Dette ser vi også i forhold til KRL/RLE faget

KRL/RLE
Motstanden mot KRL-faget (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) har vært sterk i flere miljøer. Men det var erkenorske humanetikere som klaget faget inn for FNs menneskerettighetskomité, ikke norske muslimer. Muslimske representanter har primært kjempet for at faget skulle legge sterkere vekt på islam, og foreldrene har underveis hatt en samarbeidsvillig holdning til undervisningen.
At majoritetspolitikere skyver minoritetsgrupper foran seg uten nødvendigvis å ha dekning for det, er ikke et særnorsk fenomen. I Australia, som i dag har en av verdens mest sammensatte befolkninger, må minoritetsgrupper stadig korrigere hvite politikeres oppfatning av hva som egentlig er inkluderende og ekskluderende. Da jeg i fjor vinter oppholdt meg i Sydney, var det stor ståhei om noe enda mindre viktig enn bordbønn, nemlig julepynt. Byens borgermester hadde bestemt seg for å droppe julepynten i offentlige rom, av hensyn til det multireligiøse fellesskapet.
Det viste seg imidlertid at knapt noen av de mange minoritetene i Sydney hadde noe i mot julepynt og julefeiring. Tvert om oppfattet de julefeiringen som et hyggelig innslag i gatebildet. Borgermesteren måtte bite i seg skuffelsen, og gjenopprette budsjettposten for julepynt.


Trygghet

Australske sosiologer tolket denne hendelsen som et uttrykk for at landets minoriteter i dag er så selvbevisste at de ikke nødvendigvis opplever den anglo-keltiske majoritetskulturen som en trussel. Minoritetene har selv bygget opp både lokale tradisjoner og skaffet seg rom for egne religiøse ritualer. Eksempelvis arrangerer Sydneys 400 000 kinesere en nyttårsfeiring som gir adskillig større gjenlyd i byen enn den kristne julefeiringen. Toleranse handler ikke om å avvikle en gammel felleskultur, men å tillate fremveksten av nye tradisjoner
Etter mer enn 30 år i Norge, kan norske muslimer være i ferd med å oppnå en tilsvarende selvbevissthet. Kanskje er det ikke engang i deres interesse å støtte en ytterligere avkristning av norsk skole og kultur. Den franske modellen, som skyver religionene inn i privatsfæren og forbyr skoleelever å bære ytre tegn på religiøs tilhørighet, er for mange norske muslimer langt mer skremmende enn dagens moderate bruk av kristne tradisjoner i norsk skole. Bordbønn i klasserommet er antagelig mer anstøtelig for humanetikere, ateister og kirkefremmede etniske nordmenn enn for mange innvandrere, som ofte selv har et fortrolig forhold til religiøse ritualer. (Økland, 2005)

Oppsummering

For å si det enkelt så er det viktig å sette seg i hva muslimen i klassen og foreldrene står for, når en skal behandle vedkommende med respekt. Når Det gjelder verdier så er de kristne moralske og sosiale verdiene noe muslimene foretrekker i motsetning til de sekulære. I tillegg er det ikke sikkert at nedtoning av kristen kultur er det muslimen ønsker, det er godt mulig at de ønsker det motsatte. De foretrekker en skole der det er rom for et religiøst mangfold, og ikke en skole der alle kristne og religiøse tradisjoner og uttrykksformer er fjernet.

Revidert og formatert 4.12. kl 23.55.........................................................................................................

Referanser
Islamsk Råd Norge. (2008). Fjerning av "før/etter kristus" uheldig. Retrieved 29.11, 2008, from http://irn.no/cms/index.php?option=com_content&task=view&id=183&Itemid=39
Kunnskapsdepartementet. (2008). Stortingsmelding 31. Retrieved 22.11, 2008, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853
Magnus A. (2004). Muslimer vil ha kristne venner. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=9226
Natvig, R. J. (2008). Muslimske populærbilder muhammed. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.hf.uib.no/religion/popularikonografi/utstill02.html
NRK. (2004). En av fire muslim ved kristen privatskole. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/3863927.html
Opsal, J. (1996). In Skauge I. L. (Ed.), Muslimske elever i norsk skole: En ressursbok for lærere. Oslo: Kulturbro forl.
Opsal, J. (c2005). Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget.
Strømsheim, G. W. (2008). - Tullete og historieløst. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.dagbladet.no/kultur/2008/09/15/546925.html
Søreide, I. E. Ny formålsparagraf med en tydelig verdiforankring.http://www.hoyre.no/artikler/2008/11/1225968780.8
Økland, I. (2005). Muslimsk tolleranse. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1164381.ece

"NYLUND MODELLEN" Innlegg 3

Innledning

Jeg begynte å interessere meg for Nylund modellen da vi hadde et foredrag på Langeland Skole ang "Matematikk og matematikkvanskar". Hun som holdt foredrager var inspirerende og talte varmt for Nylund modellen. Hun forklarte enkelt at den inneholdt stasjons arbeid med fem stasjoner der læreren satt på den ene stasjonen. Med denne modellen deler en elevene inn i gruppene etter hva de trenger å lære (nivå), og det er mulig å slå to trinn sammen når en kjører disse stasjonene. Etter dette foredraget snakket jeg med en lærer som hadde prøvd modellen i to år på Leirvik skole, og hun syntes at den var svært bra. Det som hun fremhevet var det unike med at en på lærerstasjonen fikk jobbe godt sammen med elever på samme nivå og virkelig få sett den enkelte og gi dem tilpassett opplæring. En annen faktor som gjør denne modellen interessant er stortingsmelding 31. Den kom etter at den norske skole skåret lavt i internasjonale tester som PISA og PIRLS 2001. I denne stortingsmeldingen blir Nylund skole brukt som et eksempel for etterfølgelse for å høyne nivået i norske skoler.

Nylund skole

Nylund skole i Stavanger har ingen spesielle fortrinn. Skolebygget fra 1917 har lange korridorer og klasserom på rekke og rad. De har stort mangfold i elevgruppen med 22 prosent minoritetsspråklige elever fra ulike nasjoner. I 2002 bestemte ledelsen seg for å legge om opplæringen i norsk for å treffe hver elev bedre. De nye arbeidsmetodene er gradvis tatt i bruk også i de andre basisfagene. Skal man dømme ut fra resultatene, har arbeidet båret frukter. I 2001 var det 8 prosent av elevene som nådde høyeste nivå på lesetestene. I 2007 var andelen steget til ca. 50 prosent. Nylund har i dag resultater høyt over gjennomsnittet både i lesing, regning og engelsk, til tross for at skolen ligger i en bydel som tradisjonelt har vært belastet med en del sosiale problemer.(Kunnskapsdepartementet, 2008; Kunnskapsdepartementet, 2008)

Modellens oppbygging

Nylund-modellen bygger på det australske Early Years Literacy Program, og består av 4 likeverdige komponenter: 1) Klasserommet og læringsstasjonene, 2) Foreldredeltakelse, 3) Utdanning av lærere og 4) Spesialundervisning

Klasserommet

Et nøkkelord i Nylund-modellen er læringsstasjonene. Alle elevene får små drypp i felles klasse først, men så skjer resten i stasjonene. Elevene deles inn i grupper etter nivå, og roterer mellom de 6 stasjonene hvert tolvte minutt. Kun én stasjon er lærerbetjent, og her skjer bevisst innlæring av nytt stoff. På de andre stasjonene ligger skreddersydde oppgaver og venter på elevene. Dette er allerede innlært stoff – i mestringsfeltet – som elevene skal øve mer på. Trening av ordforråd står sentralt, blant annet på PC-stasjonen, hvor elevene er lært opp til å bruke ulike pedagogiske programvarer (t.d. billedordboka). Stort sett brukes to av skoledagens timer til stasjonsarbeid.

Foreldredeltakelse

Nylund-modellen stiller store krav til foreldrene. Foreldrene skal delta i daglig lesetrening hjemme, enten ved å lese høgt for barna, eller ved å høre dem i leselekser. Alle elever har egne lesekort som daglig skal signeres av foreldrene. Rektor har kurs for foreldre hvor hun demonstrerer hvordan dette skal gjøres, og presiserer og forklarer spesielt for minoritetsspråklige foreldre viktigheten av at barna deres lærer godt norsk, og hvordan de skal øve opp barnas ordforråd – for eksempel ved å dvele ved bilder og detaljer i bøkene. Minoritetsspråklige foreldre oppmuntres også til å søke midler til norsk som andrespråk – det er nemlig en forutsetning for at elevene skal få leksehjelp.

Utdanning av lærere

Som nevnt viser PISA København at utdanning av lærerne er god investering. Dette er noe Nylund-modellen tar alvorlig. Utdanning av personalet skjer jevnlig på kveldstid, og dette kompenseres med overtidsbetaling eller avspasering. Man går nøye gjennom hva som skal jobbes med, hvordan man skal jobbe, hva slags materiell som skal brukes. Dette skjer på hvert trinn og for hvert fag. Etter å ha begynt med Nylund-modellen for norskfaget i 2002, ble nemlig modellen innført i matematikk for 2004, og for engelsk i 2005.

Spesialundervisning

Spesialundervisning er fjerde grunnpilar i Nylund-modellen. Dette brukes for alle styrkingselever, enten de er norskspråklige eller andrespråkselever. Mens en tidligere – som vanlig er rundt om i skolene – satte av hele timer til norsk som andrespråk, uten å se de store resultatene, legger Nylund-modellen opp til kortere bolker med én-til-én-undervisning med fast lærer, 4 ganger i uka. Det er de aller dyktigste lærerne som brukes til dette, og lærerne spesialiserer seg på og hører til på faste trinn. Noen av midlene til norsk som andrespråk går også til leksehjelp, som gis til de av andrespråkselevene som trenger dette, 3 ganger i uka.

Som nevnt har skolens leseresultater vært jevnt og raskt stigende siden den nye modellen ble innført, og siden vi så langt har sett på kartleggingsprøven, la oss derfor avslutte med å se på resultater på samme type prøve også for Nylund. Tallene som presenteres under er for tospråklige elever og majoritetselever samlet, og viser resultater fra 2001, som er året før Nylund-modellen ble innført, 2003, hvor det første "prøvekanin"-kullet nå går i andre klasse, og 2005.

Nylund modellens resultat i Norsk

Resultatene i Norsk har vært jevnt – og raskt – stigende like siden skolen i 2002 innførte modellen.

Tabell 1: Elever under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven for 2. klasse, Nylund skole

		2001	2003	2005
Grunnleggende ferdigheter (prøven gjennomføres i januar/februar)	Telle lyder i ord	15 %	9 %	3 %
	Kjenne igjen bokstaver	10 %	2 %	0 %
	Fra språklyd til bokstav	10 %	9 %	1 %
	Orddiktat	17 %	5 %	1 %
Ord- og tekstlesing (prøven gjennomføres i mai)	Fra ord til bilde	8 %	4 %	2 %
	Fra bilde til ord	20 %	5 %	2 %
	Setningslesing	16 %	9 %	2 %
	Instruksjon	24 %	11 %	3 %

Tabell 1 viser at Nylund – en skole med over 20 % minoritetsspråklige elever, lokalisert i et av landets svakest stilte områder når det gjelder levekår – i 2005 knapt har en eneste elev på eller under bekymringsgrensen på noen av deloppgavene for 2. klasse. Tabellen viser dessuten at andel elever på/under kritisk grense har vært jevnt og raskt synkende siden den nye modellen ble innført.

I tillegg kunne vi tatt med tallene for hvor mange elever som har alt rett på samtlige deloppgaver i 2.-klasseprøven,
for de er minst like interessante. I 2005 har 76 % av alle 2.-klassingene på Nylund alt rett på oppgavene som måler grunnleggende ferdigheter, og 45 % av elevene har alt rett på oppgaver som måler ord- og tekstlesing. Dette er langt høgere enn tallene i TEIK (som er henholdsvis 55 % [grunnleggende ferdigheter] og 29 % [ord- og tekstlesing] for majoritetsspråklige og 38 % [grunnleggende ferdigheter] og 20 % [ord- og tekstlesing] for tospråklige). Skolen fikk for øvrig også svært gode resultater på de nasjonale prøvene i lesing for 4. Klasse. (Wagner, 2006)

Nivå tilpasset opplæring

På Nylund skole i Stavanger følger de opp elevenes leseferdigheter hver uke. Elevene får også lesebøker med seg hjem som er tilpasset det nivået de er på. Spesialpedagogisk tenking og kunnskapen om hver elev er grunnlaget for utforming av den ordinære opplæringen i basisfagene. Skolen har også investert i bøker med ulik vanskelighetsgrad, konkretiseringsutstyr og dataprogrammer som gir variasjon ved innlæringen av nytt stoff. For å kunne tilby ekstra støtte til enkeltelever og grupper innenfor den vanlige økonomiske rammen har skolen måttet tenke nytt. For eksempel benyttes en del av tilleggsressursene som følger de minoritetsspråklige elevene til å tilby målrettet leksehjelp. På de første trinnene er det kontaktlærer som følger opp de elevene i klassen som trenger ekstra støtte i forlengelsen av skoledagen. Leksehjelp er timeplanfestet og medfører at kontaktlærerne underviser noe mindre i andre fag enn de ellers ville ha gjort. (Knudsen, 2008)

Forskjellige intelligenser

I og med at Nylund undervisningen er basert på stasjoner gir dette rom for oppgaver som stimulerer elevenes forskjellige intelligenser. På den måten treffer en elevene der de lærer best, og en lar eleven utvike alle de forskjellige intelligensene. Howard Garders MI teori er basert på 8 hoved intelligenser: 1. Språklig intelligens (språk klok) 2. Logisk matematisk intelligens(tall klok) 3. Romslig spaltaisk intelligens (bilde klok) 4. Kropps kinestetisk intelligens (kropps klok) 5. Musikalsk intelligens (musikk - klok) 6. Interpersonell intelligens (menneske - klok) 7. Intrapersonell intelligens (Jeg - klok) 8. Naturalistisk intelligens (Natur - klok) (Haugesund Kommune, 2008)

Hjem–skole-samarbeid

Dette samarbeidet er svært viktig, også her blir Nylund skole trukket frem i stortingsmelding 31.

Blant annet blir en av foreldrene sitert: "Som forelder opplever jeg at skolen gir oss veldig konkrete tilbakemeldinger. Det er sikkert litt variasjon fra lærer til lærer, men mitt inntrykk er at skolen har et veldig godt system for å få med seg alle. Hvis en elev sliter i et fag tar de tak i det. Jeg har aldri opplevd at foreldresamtalen blir utsatt eller avlyst. Rektor tar foreldrene på alvor. Jeg snakker med veldig mange i min rolle. Det er veldig sjelden jeg hører noe negativt."

Rektor deltar også på foreldremøtene hver høst for å avklare forventninger og forklare hvordan de foresatte kan støtte sine barn det kommende skoleåret. Foreldre som ikke kommer på første foreldremøte, kalles inn på nytt. Skolen er opptatt av at alle foreldre får samme informasjon og vet at de kan bidra positivt for sitt barn. Skolen har også laget kortfattet veiledningsmateriell som viser hvordan foreldrene kan støtte opp om arbeidet med lesing på første og andre trinn, og ved begynneropplæringen i engelsk på 3. trinn. FAU-leder verdsetter måten foreldrene inkluderes på:

«Det er bra at skolen er så konkret. På første trinn demonstrer rektor hvordan foreldre kan drive medlesing og hjelpe til med å få inn gode arbeidsvaner. De aller fleste har lært å lese i løpet av 1. klasse. På høsten i 2. klasse legges det mest vekt på videre jobbing med lesehastighet og på at elevene bør trene litt hver dag for å bli virkelig gode lesere. Da er det ikke så lurt å gjøre unna leseleksa på mandag. På foreldresamtaler går vi gjennom elevens resultater og forventninger på det trinnet eleven går i. For eksempel at det er realistisk å jobbe mot 50 ord i minuttet i 2. klasse. Man blir også enig om hva foreldrene bør jobbe ekstra godt med hjemme i neste periode, slik at vi kan bidra aktivt.»

Konklusjon

Denne modellen gir mulighet for tilpasset opplæring både når det gjelder de forskjellige intelligensene og nivå. Blant annet kan elever som er flinke i et fag få gå vider på neste trinns undervisning om en slår trinnene sammen. Kunnskapsdepartementets anbefaling og resultat og foreldre tilbakemeldinger vier at denne modellen er svært god. Men den krever mer enn bare en kopiering av modellen. Det må være et godt samarbeid mellom skole og hjem og det krever engasjerte og dyktige lærere som får kursing og som har en god rektor. Om dette er oppnåelig tror jeg at denne modellen absolutt har sin plass i den norske skole.

Referanser

Haugesund Kommune. (2008). MI teorien. Retrieved 24.11, 2008, from http://www.haugesund.kommune.no/cgi-bin/haugesund/imaker?id=28197&visdybde=3&aktiv=5800

Knudsen, B. (2008). Stortingsmelding om kvalitet i skolen. Retrieved 24.11, 2008, from http://www.linksidene.no/Minskole/nylund/pilot.nsf/vindex?Opennavigator&count=15

Kunnskapsdepartementet. (2008). Stortingsmelding 31. Retrieved 22.11, 2008, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853

Wagner, A. K. (2006). Det fins ikke lenger gode unnskyldninger for dårlige leseferdigheter blant minoritetselever. . Retrieved November 21, 2008, from http://www.norsk-logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm