Innledning
Jeg begynte å interessere meg for Nylund modellen da vi hadde et foredrag på Langeland Skole ang "Matematikk og matematikkvanskar". Hun som holdt foredrager var inspirerende og talte varmt for Nylund modellen. Hun forklarte enkelt at den inneholdt stasjons arbeid med fem stasjoner der læreren satt på den ene stasjonen. Med denne modellen deler en elevene inn i gruppene etter hva de trenger å lære (nivå), og det er mulig å slå to trinn sammen når en kjører disse stasjonene. Etter dette foredraget snakket jeg med en lærer som hadde prøvd modellen i to år på Leirvik skole, og hun syntes at den var svært bra. Det som hun fremhevet var det unike med at en på lærerstasjonen fikk jobbe godt sammen med elever på samme nivå og virkelig få sett den enkelte og gi dem tilpassett opplæring. En annen faktor som gjør denne modellen interessant er stortingsmelding 31. Den kom etter at den norske skole skåret lavt i internasjonale tester som PISA og PIRLS 2001. I denne stortingsmeldingen blir Nylund skole brukt som et eksempel for etterfølgelse for å høyne nivået i norske skoler.
Nylund skole
Nylund skole i Stavanger har ingen spesielle fortrinn. Skolebygget fra 1917 har lange korridorer og klasserom på rekke og rad. De har stort mangfold i elevgruppen med 22 prosent minoritetsspråklige elever fra ulike nasjoner. I 2002 bestemte ledelsen seg for å legge om opplæringen i norsk for å treffe hver elev bedre. De nye arbeidsmetodene er gradvis tatt i bruk også i de andre basisfagene. Skal man dømme ut fra resultatene, har arbeidet båret frukter. I 2001 var det 8 prosent av elevene som nådde høyeste nivå på lesetestene. I 2007 var andelen steget til ca. 50 prosent. Nylund har i dag resultater høyt over gjennomsnittet både i lesing, regning og engelsk, til tross for at skolen ligger i en bydel som tradisjonelt har vært belastet med en del sosiale problemer.(Kunnskapsdepartementet, 2008; Kunnskapsdepartementet, 2008)
Modellens oppbygging
Nylund-modellen bygger på det australske Early Years Literacy Program, og består av 4 likeverdige komponenter: 1) Klasserommet og læringsstasjonene, 2) Foreldredeltakelse, 3) Utdanning av lærere og 4) Spesialundervisning
Klasserommet
Et nøkkelord i Nylund-modellen er læringsstasjonene. Alle elevene får små drypp i felles klasse først, men så skjer resten i stasjonene. Elevene deles inn i grupper etter nivå, og roterer mellom de 6 stasjonene hvert tolvte minutt. Kun én stasjon er lærerbetjent, og her skjer bevisst innlæring av nytt stoff. På de andre stasjonene ligger skreddersydde oppgaver og venter på elevene. Dette er allerede innlært stoff – i mestringsfeltet – som elevene skal øve mer på. Trening av ordforråd står sentralt, blant annet på PC-stasjonen, hvor elevene er lært opp til å bruke ulike pedagogiske programvarer (t.d. billedordboka). Stort sett brukes to av skoledagens timer til stasjonsarbeid.
Foreldredeltakelse
Nylund-modellen stiller store krav til foreldrene. Foreldrene skal delta i daglig lesetrening hjemme, enten ved å lese høgt for barna, eller ved å høre dem i leselekser. Alle elever har egne lesekort som daglig skal signeres av foreldrene. Rektor har kurs for foreldre hvor hun demonstrerer hvordan dette skal gjøres, og presiserer og forklarer spesielt for minoritetsspråklige foreldre viktigheten av at barna deres lærer godt norsk, og hvordan de skal øve opp barnas ordforråd – for eksempel ved å dvele ved bilder og detaljer i bøkene. Minoritetsspråklige foreldre oppmuntres også til å søke midler til norsk som andrespråk – det er nemlig en forutsetning for at elevene skal få leksehjelp.
Utdanning av lærere
Som nevnt viser PISA København at utdanning av lærerne er god investering. Dette er noe Nylund-modellen tar alvorlig. Utdanning av personalet skjer jevnlig på kveldstid, og dette kompenseres med overtidsbetaling eller avspasering. Man går nøye gjennom hva som skal jobbes med, hvordan man skal jobbe, hva slags materiell som skal brukes. Dette skjer på hvert trinn og for hvert fag. Etter å ha begynt med Nylund-modellen for norskfaget i 2002, ble nemlig modellen innført i matematikk for 2004, og for engelsk i 2005.
Spesialundervisning
Spesialundervisning er fjerde grunnpilar i Nylund-modellen. Dette brukes for alle styrkingselever, enten de er norskspråklige eller andrespråkselever. Mens en tidligere – som vanlig er rundt om i skolene – satte av hele timer til norsk som andrespråk, uten å se de store resultatene, legger Nylund-modellen opp til kortere bolker med én-til-én-undervisning med fast lærer, 4 ganger i uka. Det er de aller dyktigste lærerne som brukes til dette, og lærerne spesialiserer seg på og hører til på faste trinn. Noen av midlene til norsk som andrespråk går også til leksehjelp, som gis til de av andrespråkselevene som trenger dette, 3 ganger i uka.
Som nevnt har skolens leseresultater vært jevnt og raskt stigende siden den nye modellen ble innført, og siden vi så langt har sett på kartleggingsprøven, la oss derfor avslutte med å se på resultater på samme type prøve også for Nylund. Tallene som presenteres under er for tospråklige elever og majoritetselever samlet, og viser resultater fra 2001, som er året før Nylund-modellen ble innført, 2003, hvor det første "prøvekanin"-kullet nå går i andre klasse, og 2005.
Nylund modellens resultat i Norsk
Resultatene i Norsk har vært jevnt – og raskt – stigende like siden skolen i 2002 innførte modellen.
Tabell 1: Elever under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven for 2. klasse, Nylund skole
|
| 2001 | 2003 | 2005 |
Grunnleggende ferdigheter (prøven gjennomføres i januar/februar) | Telle lyder i ord | 15 % | 9 % | 3 % |
Kjenne igjen bokstaver | 10 % | 2 % | 0 % | |
Fra språklyd til bokstav | 10 % | 9 % | 1 % | |
Orddiktat | 17 % | 5 % | 1 % | |
Ord- og tekstlesing (prøven gjennomføres i mai) | Fra ord til bilde | 8 % | 4 % | 2 % |
Fra bilde til ord | 20 % | 5 % | 2 % | |
Setningslesing | 16 % | 9 % | 2 % | |
Instruksjon | 24 % | 11 % | 3 % |
Tabell 1 viser at Nylund – en skole med over 20 % minoritetsspråklige elever, lokalisert i et av landets svakest stilte områder når det gjelder levekår – i 2005 knapt har en eneste elev på eller under bekymringsgrensen på noen av deloppgavene for 2. klasse. Tabellen viser dessuten at andel elever på/under kritisk grense har vært jevnt og raskt synkende siden den nye modellen ble innført.
I tillegg kunne vi tatt med tallene for hvor mange elever som har alt rett på samtlige deloppgaver i 2.-klasseprøven,
for de er minst like interessante. I 2005 har 76 % av alle 2.-klassingene på Nylund alt rett på oppgavene som måler grunnleggende ferdigheter, og 45 % av elevene har alt rett på oppgaver som måler ord- og tekstlesing. Dette er langt høgere enn tallene i TEIK (som er henholdsvis 55 % [grunnleggende ferdigheter] og 29 % [ord- og tekstlesing] for majoritetsspråklige og 38 % [grunnleggende ferdigheter] og 20 % [ord- og tekstlesing] for tospråklige). Skolen fikk for øvrig også svært gode resultater på de nasjonale prøvene i lesing for 4. Klasse. (Wagner, 2006)
Nivå tilpasset opplæring
På Nylund skole i Stavanger følger de opp elevenes leseferdigheter hver uke. Elevene får også lesebøker med seg hjem som er tilpasset det nivået de er på. Spesialpedagogisk tenking og kunnskapen om hver elev er grunnlaget for utforming av den ordinære opplæringen i basisfagene. Skolen har også investert i bøker med ulik vanskelighetsgrad, konkretiseringsutstyr og dataprogrammer som gir variasjon ved innlæringen av nytt stoff. For å kunne tilby ekstra støtte til enkeltelever og grupper innenfor den vanlige økonomiske rammen har skolen måttet tenke nytt. For eksempel benyttes en del av tilleggsressursene som følger de minoritetsspråklige elevene til å tilby målrettet leksehjelp. På de første trinnene er det kontaktlærer som følger opp de elevene i klassen som trenger ekstra støtte i forlengelsen av skoledagen. Leksehjelp er timeplanfestet og medfører at kontaktlærerne underviser noe mindre i andre fag enn de ellers ville ha gjort. (Knudsen, 2008)
Forskjellige intelligenser
I og med at Nylund undervisningen er basert på stasjoner gir dette rom for oppgaver som stimulerer elevenes forskjellige intelligenser. På den måten treffer en elevene der de lærer best, og en lar eleven utvike alle de forskjellige intelligensene. Howard Garders MI teori er basert på 8 hoved intelligenser: 1. Språklig intelligens (språk klok) 2. Logisk matematisk intelligens(tall klok) 3. Romslig spaltaisk intelligens (bilde klok) 4. Kropps kinestetisk intelligens (kropps klok) 5. Musikalsk intelligens (musikk - klok) 6. Interpersonell intelligens (menneske - klok) 7. Intrapersonell intelligens (Jeg - klok) 8. Naturalistisk intelligens (Natur - klok) (Haugesund Kommune, 2008)
Hjem–skole-samarbeid
Dette samarbeidet er svært viktig,
også her blir Nylund skole trukket frem i stortingsmelding 31.
Blant annet blir en av foreldrene sitert: "Som forelder opplever jeg at skolen gir oss veldig konkrete tilbakemeldinger. Det er sikkert litt variasjon fra lærer til lærer, men mitt inntrykk er at skolen har et veldig godt system for å få med seg alle. Hvis en elev sliter i et fag tar de tak i det. Jeg har aldri opplevd at foreldresamtalen blir utsatt eller avlyst. Rektor tar foreldrene på alvor. Jeg snakker med veldig mange i min rolle. Det er veldig sjelden jeg hører noe negativt."
Rektor deltar også på foreldremøtene hver høst for å avklare forventninger og forklare hvordan de foresatte kan støtte sine barn det kommende skoleåret. Foreldre som ikke kommer på første foreldremøte, kalles inn på nytt. Skolen er opptatt av at alle foreldre får samme informasjon og vet at de kan bidra positivt for sitt barn. Skolen har også laget kortfattet veiledningsmateriell som viser hvordan foreldrene kan støtte opp om arbeidet med lesing på første og andre trinn, og ved begynneropplæringen i engelsk på 3. trinn. FAU-leder verdsetter måten foreldrene inkluderes på:
«Det er bra at skolen er så konkret. På første trinn demonstrer rektor hvordan foreldre kan drive medlesing og hjelpe til med å få inn gode arbeidsvaner. De aller fleste har lært å lese i løpet av 1. klasse. På høsten i 2. klasse legges det mest vekt på videre jobbing med lesehastighet og på at elevene bør trene litt hver dag for å bli virkelig gode lesere. Da er det ikke så lurt å gjøre unna leseleksa på mandag. På foreldresamtaler går vi gjennom elevens resultater og forventninger på det trinnet eleven går i. For eksempel at det er realistisk å jobbe mot 50 ord i minuttet i 2. klasse. Man blir også enig om hva foreldrene bør jobbe ekstra godt med hjemme i neste periode, slik at vi kan bidra aktivt.»
Konklusjon
Denne modellen gir mulighet for tilpasset opplæring både når det gjelder de forskjellige intelligensene og nivå. Blant annet kan elever som er flinke i et fag få gå vider på neste trinns undervisning om en slår trinnene sammen. Kunnskapsdepartementets anbefaling og resultat og foreldre tilbakemeldinger vier at denne modellen er svært god. Men den krever mer enn bare en kopiering av modellen. Det må være et godt samarbeid mellom skole og hjem og det krever engasjerte og dyktige lærere som får kursing og som har en god rektor. Om dette er oppnåelig tror jeg at denne modellen absolutt har sin plass i den norske skole.
Referanser
Haugesund Kommune. (2008). MI teorien. Retrieved 24.11, 2008, from http://www.haugesund.kommune.no/cgi-bin/haugesund/imaker?id=28197&visdybde=3&aktiv=5800
Knudsen, B. (2008). Stortingsmelding om kvalitet i skolen. Retrieved 24.11, 2008, from http://www.linksidene.no/Minskole/nylund/pilot.nsf/vindex?Opennavigator&count=15
Kunnskapsdepartementet. (2008). Stortingsmelding 31. Retrieved 22.11, 2008, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853
Wagner, A. K. (2006). Det fins ikke lenger gode unnskyldninger for dårlige leseferdigheter blant minoritetselever. . Retrieved November 21, 2008, from http://www.norsk-logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm
4 kommentarer:
Hei Geir Martin!
Ja dette er spennande. Jeg har tre unger på skolen som alle har vært undervist i Nylundmodellen i norsk, Og jeg syns det er mye bra med modellen, og ja det krever en del lese oppfølging av foreldre, så for de som får det er det vel og bra.Jeg har selv vært med et halvt år i en 1.klasse med Nylundmodellen, og å se hvordan det fungerte der er nok det som inspirerte meg. Ja nå kommenterer jeg visst mer Nylundmodellen og egne erfaringer enn ditt arbeid!:) Innlegget ditt er oversiktlig og bra, med fine bilder.Jeg følte ikkje jeg lærte så mye nytt, men kjekt å få satt det litt meir i system om du forstår. Interessant med de undersøkelsene som er gjort. Jeg synes du har gjort en bra jobb Geir Martin, og kanskje me treffes på et kveldskurs i Nylundmodellen en gang :)
Lykke til videre i arbeidet med bloggingen.
Heidi
Hei Geir Martin :)
Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for dette innlegget ditt om Nylund-modellen :)
Dette var for det første veldig oversiktlig og bra stt opp og du har med mange flotte bilder som gjør det hele mer spennende :)
Du har en god innledning med hvorfor du lnsket å skrive om netopp dette temaet, og det er bra.
Så komme det til selve informasjonen. Jeg må virkelig si at du har satt deg godt inn i stoffet, og sitter inne med mange, gode og godt reflekterte kunnskaper om Nylund.
Jeg var veldig spent da jeg så overskriften din, for jeg har jobbet en del med Nylund selv de ukene vi var i praksis. Jeg syntes det er en veldig spennende modell å form for undervisning, og ble veldig fasinert av denne da jeg i fjor var på et informasjonsmøte om modellen.
I GLSM valgte min gruppe å ta for seg hav som skjer på de stasjonene der det ikke er lærer til stede. Vi filmet det hele, og jeg må si at det er mye som foregår der som ikke burde skjedd. Det er veldig lett for elevene å falle utenfor pensum, spesielt så sant de ikke er på en gruppe som kan dra inn igjen de elevene som faller ut.
Jeg må si at jeg er blitt litt mer skeptisk til denne undervisningsformen, for jeg lurer på om de 12minuttene med læreren er tilstrekkelig nok til å veie opp for de andre stasjonene i forhold til læringsutbytte. De ikke-lærerstyrte stasjonene skal jo være så lette at elevene skal klare seg selv uten hjelp fra lærer, og da mener jeg at den fort bli for lett og at elevene ikke får læringsutbytte av den. Så det er det jeg ønsker å sette fokus på, om de 12 minuttene med lærer virkeli er nok.
Det som også er et poeng med Nylund er at de ulike gruppene skal væe nivåinndelte. dette synes jeg er greit i forhold til lærerstasjonen, men hvordan skal elevene da klare å hjelpe hverandre og heve hverandre om alle er på samme nivå?
Har du noen meninger om dette?
Som sagt, en kjempe god jobb av deg :)
-Sissel =)
Takk Sissel for positiv kommentar, og godt spørsmål!
Det var veldig interessant hva dere fant ut i GLSM rapporten. Jeg har også vert skeptisk til hvordan det går med ”svake” grupper, eller grupper som ikke holder fokus på det en skal gjøre. Dette er en svakhet ved denne modellen. Det er allikevel ikke sikkert at dette problemet slår like negativt ut i alle basisgrupper. Tror derfor det er beste om læreren selv er fri til å avgjøre om han vil benytte Nylund modellen på sine elever. Det vil nok variere fra basisgruppe til basisgruppe hvor aktuell denne modellen er, men for noen er den nok aktuell tror jeg.
Nå er dette et gammelt innlegg men.... resultatene taler vel for seg selv og burde være nok til å fjerne all skepsis?!?
Legg inn en kommentar