Den flerkulturelle skolen, og hvordan forholde seg til muslimske elever og foreldre? Innlegg 4

Mitt første møte med en innvandrer var da jeg var ca 6-7 år og var pasient på et sykehus i Oslo. Her lå jeg på rom med en gutt fra Tyrkia. Han var en svært hyggelig gutt med muslimsk tro, og vi ble gode venner. Vi spilte en del bilde lotto i lag, men han slo meg alltid. Senere har jeg blitt kjent med en del innvandrere i Norge, og noen har blitt mine venner. Da vi hadde praksis på Langeland fikk vi også dette temaet innpå oss, siden denne skolen har en del innvandrer elever. Hvordan skal vi som lærere forholde oss til muslimske elever og deres foreldre? For å svare på dette spørsmålet vil jeg først ta utgangspunkt i den nye formålsparagrafen:

Det er enighet om følgende ny formålsparagraf for skolen:

"§ 1-1 Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast." (Kunnskapsdepartementet, 2008; Søreide)

I Formålsparagrafen står det blant annet at: ”opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.” Med andre ord skal kristne muslimer og andre oppleve respekt for sin overbevisning i skolen. Skal vi sørge for at alle, og i dette tilfellet muslimske elever opplever respekt så er det bra å sette seg inn i deres situasjon.


Islam og hverdagen

Muslimske presentasjoner av islam fremhever ofte at islam omfatter hele livet, hele tilværelsen. I vesten blir religionen ofte plassert i den private sfæren. Den mest iøynefallende konsekvensen av at islam omfatter hele tilværelsen er den politiske dimensjonen av islam. Det finnes forskjellige måter å forstå denne siden av islam på, men prinsipielt sett blir politikk en teologisk disiplin innen islam.(Opsal, 1996 s 13) Dette er ganske forskjellig fra tradisjonell luthersk kristendom som har et klart skille mellom religion og politikk. Jeg tror dette er bra å ha i bakhode når en har kontakt med foreldre eller elever med slik bakgrunn. Da er det lettere å forstå deres tankemåte i forhold til eventuelle problem som kan dukke opp. For eksempel:


Mat

”Spiseforskriftene forbyr muslimer å spise mat som inneholder svinekjøtt. Strengt tatt forbyr islam også alt kjøtt fra dyr som ikke er slaktet etter et bestemt rituale. Kjøtt som tilfredsstiller kravene kalles hallal tillat.” (Opsal, 1996 s 12) Detter er bra å vite i forhold til å servere kjøtt som ikke er svin, det kan hende at muslimske barn allikevel ikke kan spise.


påkledning

”Islam regulerer påkledning. Det er ikke lov til å vise seg naken, heller ikke sammen med andre av samme kjønn. Påkledningen skal være anstendig, for eksempel skal verken kvinner eller menn kle seg i ettersittende klær.” (Opsal, 1996 s. 12)


Bildeforbud

Noe annet som er greit å ha i bakhodet er skillet i mellom Sunni og Shia Muslimer. Shia muslimene er i mindretall, men for eksempel muslimene i Iran og deler av Irak er Shia. Disse har ikke forbud mot å tegne mennesker, dyr og hellige personer hellige, som Moses, Jesus og Muhammed. Se bilder (Natvig, 2008) Sunni muslimer derimot kan ikke avbilde noe av det overnevnte, grunnen til det er at en vil unngå faren for avgudsdyrkelse og ev blasfemi.


Islam i møte med Norsk kultur

Det viser seg at muslimer i Norge har ganske ulike strategier for hvordan de skal takle møtet med norsk kultur. Enkelt sagt kan en si at muslimene i Norge velger mellom tre alternativer når de med sin muslimske religion skal leve den uti det norske samfunnet.
1. Tilpasse seg mest mulig samfunnet innen rammene av Islam
2. Konfrontere samfunnet og dets vestlig verdier med Islam
3. Isolere seg mest mulig fra samfunnet og bevare sin kultur for å bevare religionen
(disse tre strategiene er beskrevet av Nora Ahlberg i hennes doktoravhandling ”New Challenges – Old Strategies themes of variaton and conflict among Pakistani Muslims in Norway”.)

Andre

I tillegg er selvsagt en del mennesker med muslimsk bakgrunn ganske likegyldige ovenfor islams krav og praktiserer ikke religionen. Andre gjør det til. En viss grad, mens en del er nøye på å overholde alle religionens krav og forskrifter. Det valget den enkelte gjør på dette området, kan få store praktiske konsekvenser for hvordan enkeltindividene opplever dagliglivet i Norge. Når en skal arbeide med muslimer i skolen må en være klar over dette mangfoldt. En del av utfordringen er å finne ut hva Islam betyr nettopp for de muslimer en har med å gjøre på sin skole. Derfor er dialog med elever og foreldre så viktig. (Opsal, 1996 s. 15)

Hadith
En ting noen tror er at Muslimer lever etter Koranen, men det er ikke så enkelt. Skal en forstå hvordan en skal tolke koranen så må en lese en hadith, en bok skrevet av noen som fulgte profeten Muhammed, Den kan og være skrevet av noen som har fått overlevert historiene om Muhammed. I en hadith står hvordan Muhammed tolket og etterlevde koranen. I det daglige livet er det hadit som blir rettesnoren for muslimene. Det finnes flere tusen hadith, noen mer anerkjent enn andre. (Opsal, c2005) Dette er greit å vite om en ønsker å ha en dialog med muslimer om trosgrunnlaget. Med andre ord er det ikke nok å lese koranen og tro at en vet hvordan Islam fungerer.


Verdier

Noen mener at vi må tone ned den kristne kultur arven for å unngå å støte muslimene, dette er en missforstått holdning. En må huske på at muslimene som regel kommer fra et muslimsk land der Islam er en svært integrert del av samfunnet. De fleste muslimer forventer at det er noe lignende i Norge. Jeg har hørt fra flere muslimer i Norge at de gjerne ønsker å lære mer om den Norske tro, da de ser på det som en naturlig del for å forstå det norske samfunnet. Dette kommer også frem i vedlagt artikkel: (NRK., 2004) Vi har lett for å glemme at vår kultur, demokratiet, likeverdet og likestillingen har vokst frem i et kristent samfunn. For å forstå hvorfor vi tenker, handler og gjør enkelte ting, er det viktig å forstå den norske kultur og vår kristne kulturarv.


Vennskap og skole

Mange muslimer synes det er lettere å knytte vennskapsbånd til nordmenn som er personlig kristne enn til ikke-troende, viser en ny undersøkelse. Det er Fafo-forsker Anne Britt Djuve som hevder dette overfor Dagsavisen. Funnene dukket opp da hun skulle evaluere de nye introduksjonsprogrammene for flyktninger bosatt i Leknes i Lofoten.

Djuves generelle inntrykk var at de flyktningene slet med å finne seg til rette og bli integrert i lokalsamfunnet. Spesielt opplevde mange flyktninger at det var vanskelig å få norske venner. Lyspunktet var relasjonene til den lokale pinsemenigheten. – Dette var et interessant bi-funn i vår undersøkelse. Enkelte muslimer som selv hadde et sterkt forhold til egen tro ville heller ha kontakt med pinsevenner og andre troende nordmenn, enn med ikke-troende, forklarer forskeren til Dagsavisen.

Logisk

Imam Ahmed Noor Ahmed i den muslimske forsamlingen Minhaj-ul-Quran mener forklaringen på fenomenet er logisk. - Alle troende mennesker har mye til felles. Derfor er det logisk at det kan være lettere for dem å knytte vennskapsbånd, forklarer han. – Vi er alle «bokens folk», tror på én gud, og må stå sammen. Men alle troende har også en oppgave i å danne nærere bånd til dem som ikke tror, og gjøre dem til sine venner. Dessverre er dette en oppgave for få tar på alvor, konkluderer imamen.

Velger kristen skole
Også når det gjelder skolegang er muslimene mer positive enn mange sekulære nordmenn. Det vises tydelig i det økende antallet muslimer ved de kristne friskolene.
- Jeg tror elevene føler at de blir tatt mer på alvor med sin tro her, at kristne skoler har større respekt og forståelse for at man kan ha en tro enn det den offentlige skolen har selv om troen går i en annen retning, sier inspektør ved KG, Lars Børge Holm, til Dagsavisen. (Magnus A., 2004)


Tidsregning

Etter at Gyldendal kom med den nye RLE boken der en bruker e.v.t istedenfor: etter Kristus har det blitt en debatt. Noen lærere tror til og med at dette e.v.t er blitt innført i skolen. Stemmer det? Og hva sier Islamsk Råd Norge? Her følger deres offisielle uttalelse:
Det er tegn på en uheldig sniksekularisering når man innfører religionsnøytrale begreper som før/etter vanlig tid (f./e.v.t) istedenfor f.kr. e.kr.

"Vi synes også at det er uheldig at man prøver å kamuflere begrunnelsen. For tidsregningen forblir jo den samme som før, man forsøker bare å skjule det religiøse opphavet. Slik tvangsnøytralisering er uhederlig og feil og bidrar ikke til inkludering, det virker som det er en misforstått politisk korrekthet som ligger bak. Dessuten kan man jo undres over om hvis dette er "vanlig", er andre tidsregninger da "uvanlige"?" (Islamsk Råd Norge, 2008) Videre har fremstående politikere beklaget denne tidfestingen i læreboken og sier at det på ingen måte er et pålegg fra offentlig hold.

Tullete og historieløst
Politikerne opprørt over at det heter «før og etter vanlig tidsregning» i ny lærebok. Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sier de ikke har blitt rådført om Cappelen Damms beslutning. - Skolebøker er ikke underlagt noen reguleringer fra regjeringen eller noen annen nasjonal godkjenning. De er påkrevd å følge læreplanen og ellers vurderer forlagene selv hvordan de utformer bøkene, sier informasjonsrådgiver Karin Steensrup til Dagbladet.no. (Strømsheim, 2008)


Bordbønn

Hadde noen spurt meg om en kan synge "O du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud" før elevene spiser skolematen, ville jeg svart at ordningen er flott. For da kan både jøder, muslimer og kristne takke Gud."Sier forstander Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet. (Økland, 2005)

Dette viser at argumentet om at en må fjerne kristne tradisjoner for å ta hensynt il for eksempel muslimer ikke er velbegrunnet. Dette ser vi også i forhold til KRL/RLE faget

KRL/RLE
Motstanden mot KRL-faget (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) har vært sterk i flere miljøer. Men det var erkenorske humanetikere som klaget faget inn for FNs menneskerettighetskomité, ikke norske muslimer. Muslimske representanter har primært kjempet for at faget skulle legge sterkere vekt på islam, og foreldrene har underveis hatt en samarbeidsvillig holdning til undervisningen.
At majoritetspolitikere skyver minoritetsgrupper foran seg uten nødvendigvis å ha dekning for det, er ikke et særnorsk fenomen. I Australia, som i dag har en av verdens mest sammensatte befolkninger, må minoritetsgrupper stadig korrigere hvite politikeres oppfatning av hva som egentlig er inkluderende og ekskluderende. Da jeg i fjor vinter oppholdt meg i Sydney, var det stor ståhei om noe enda mindre viktig enn bordbønn, nemlig julepynt. Byens borgermester hadde bestemt seg for å droppe julepynten i offentlige rom, av hensyn til det multireligiøse fellesskapet.
Det viste seg imidlertid at knapt noen av de mange minoritetene i Sydney hadde noe i mot julepynt og julefeiring. Tvert om oppfattet de julefeiringen som et hyggelig innslag i gatebildet. Borgermesteren måtte bite i seg skuffelsen, og gjenopprette budsjettposten for julepynt.


Trygghet

Australske sosiologer tolket denne hendelsen som et uttrykk for at landets minoriteter i dag er så selvbevisste at de ikke nødvendigvis opplever den anglo-keltiske majoritetskulturen som en trussel. Minoritetene har selv bygget opp både lokale tradisjoner og skaffet seg rom for egne religiøse ritualer. Eksempelvis arrangerer Sydneys 400 000 kinesere en nyttårsfeiring som gir adskillig større gjenlyd i byen enn den kristne julefeiringen. Toleranse handler ikke om å avvikle en gammel felleskultur, men å tillate fremveksten av nye tradisjoner
Etter mer enn 30 år i Norge, kan norske muslimer være i ferd med å oppnå en tilsvarende selvbevissthet. Kanskje er det ikke engang i deres interesse å støtte en ytterligere avkristning av norsk skole og kultur. Den franske modellen, som skyver religionene inn i privatsfæren og forbyr skoleelever å bære ytre tegn på religiøs tilhørighet, er for mange norske muslimer langt mer skremmende enn dagens moderate bruk av kristne tradisjoner i norsk skole. Bordbønn i klasserommet er antagelig mer anstøtelig for humanetikere, ateister og kirkefremmede etniske nordmenn enn for mange innvandrere, som ofte selv har et fortrolig forhold til religiøse ritualer. (Økland, 2005)

Oppsummering

For å si det enkelt så er det viktig å sette seg i hva muslimen i klassen og foreldrene står for, når en skal behandle vedkommende med respekt. Når Det gjelder verdier så er de kristne moralske og sosiale verdiene noe muslimene foretrekker i motsetning til de sekulære. I tillegg er det ikke sikkert at nedtoning av kristen kultur er det muslimen ønsker, det er godt mulig at de ønsker det motsatte. De foretrekker en skole der det er rom for et religiøst mangfold, og ikke en skole der alle kristne og religiøse tradisjoner og uttrykksformer er fjernet.

Revidert og formatert 4.12. kl 23.55.........................................................................................................

Referanser
Islamsk Råd Norge. (2008). Fjerning av "før/etter kristus" uheldig. Retrieved 29.11, 2008, from http://irn.no/cms/index.php?option=com_content&task=view&id=183&Itemid=39
Kunnskapsdepartementet. (2008). Stortingsmelding 31. Retrieved 22.11, 2008, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853
Magnus A. (2004). Muslimer vil ha kristne venner. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.idag.no/debatt-oppslag.php3?ID=9226
Natvig, R. J. (2008). Muslimske populærbilder muhammed. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.hf.uib.no/religion/popularikonografi/utstill02.html
NRK. (2004). En av fire muslim ved kristen privatskole. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/3863927.html
Opsal, J. (1996). In Skauge I. L. (Ed.), Muslimske elever i norsk skole: En ressursbok for lærere. Oslo: Kulturbro forl.
Opsal, J. (c2005). Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget.
Strømsheim, G. W. (2008). - Tullete og historieløst. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.dagbladet.no/kultur/2008/09/15/546925.html
Søreide, I. E. Ny formålsparagraf med en tydelig verdiforankring.http://www.hoyre.no/artikler/2008/11/1225968780.8
Økland, I. (2005). Muslimsk tolleranse. Retrieved 29.11, 2008, from http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1164381.ece